Uke 12: SSB-prognose i tråd med NBs nettverk

Svakere aktivitetsutvikling, men fortsatt oppgang i SSBs nye prognoser

«Den internasjonale turbulensen» knyttet til Trump har ikke ført til stor nedjustering av SSBs anslag for veksten i hos handelspartnerne. Samtidig med handelskrigen, som isolert sett demper veksten, ligger det an til økte offentlige utgifter knyttet til forsvar som ikke vil bli begrenset av gjeldstaket. Veksten i eksporten av tradisjonelle varer er dermed lite endret fra sist og ligger på rundt 3 prosent framover.

Den høye inflasjonen i februar har fått SSB til å utsette tre av fem rentenedsettelser fra 2025 til 2026. Nå legger de til grunn at styringsrenta settes ned med 0,5 prosentpoeng i løpet av 2025 og 0,75 prosentpoeng i løpet av 2026. Dette har resultert i lavere vekstanslag for privat konsum enn i rapporten fra desember, og forventninger om at boliginvesteringene vil fortsette å falle litt til og først snu om til økning i andre halvår. Endringen i andre hovedkomponenter av etterspørselen er små.

Som en konsekvens av svakere privat konsum og boliginvesteringer er anslaget for veksten i årsgjennomsnittet for BNP Fastlands-Norge redusert fra 1,8 til 1,2 prosent. Men det er fortsatt slik at utviklingen i etterspørselen fra husholdningene er hoveddrivkraften i forventningene om at BNP-veksten skal ta seg opp fra 0,6 prosent i 2024. Den økte satsningen på forsvaret vil bidra til at offentlig konsum og investeringer også vil bidra. 

Aktivitetsutviklingen i slutten av 2024 var meget svak, så SSBs nye BNP-anslag er konsistent med en moderat konjunkturoppgang gjennom hele 2025 og de neste årene. I 2026 og 2027 er det økonomiske bildet bare litt svakere enn sist. BNP-veksten er revidert litt ned til nær 2,0 prosent årlig.

Arbeidsledigheten (AKU) ventes å bli liggende nær 4 prosent som også er gjennomsnittet mellom finanskrisen og pandemien. Til tross for nedjusteringen av BNP-anslaget, er anslaget for arbeidsledighet justert marginalt ned for 2025, og ikke endret fra sist for 2026 og 2027. Det kan forklares av at veksten i arbeidstilbudet er justert ned.

SSB-anslagene for pris- og lønnsvekst er tilnærmet uendret fra sist. De regner nå med at årslønnsveksten blir 4,2 prosent i år og 3,8 prosent i de to neste årene. Konsumprisveksten (KPI) er anslått til 2,7 prosent i år og 2,6 prosent de to neste årene. Den underliggende prisveksten (KPI-JAE) er justert litt opp fra sist, med 3,1 prosent i år og 2,8 prosent i 2026.

Norges Banks regionale nettverk venter moderat oppsving

Bedriftene i Norges Banks regionale nettverk venter samlet at aktivitetsveksten i 1. kvartal vil bli litt høyere enn de trodde siste og at aktivitetsveksten i 2. kvartal øker til om lag 1,6 prosent som årlig rate. For at veksten i Fastlands-BNP skal komme opp i Norges Banks anslag fra desember må veksten ta seg ytterligere opp i andre halvår. 

Andelen bedrifter med full kapasitetsutnyttelse økte fra 34 til 35 prosent, som er marginalt lavere enn gjennomsnittet siste 20 år. Sammenliknet med gjennomsnittet i den enkelte næring er kapasitetsutnyttelsen svært mye høyere i oljeleverandørindustrien, mens bygg og anlegg ligger langt under. Øvrige næringer i undersøkelsen ligger om lag på gjennomsnittet eller litt under.

I gjennomsnitt venter bedriftene nå at årslønnsveksten blir 4,4 prosent i år og 3,9 prosent neste år. Anslaget for i år er 0,1 prosentpoeng lavere enn sist. Lønnsomheten vurderes som bedre enn for ett år siden, og det ventes økte investeringer i år og neste år.  I vurderingen av egen økonomisk situasjon, har optimismen økt mest i Innlandet, i nord og i sør som alle nå er i optimisme-toppen sammen med sør-vest. I øvrige regioner er man mer nøkterne – nær nøytrale – med hensyn til optimisme. Gjennomsnittlig anslått lønnsvekst i 2025 er løftet fra 4,3 prosent sist til 4,5 prosent nå.

Rentekuttet torsdag i en tynnere tråd…..eller?

Det virker som om stadig flere bank-økonomer avskriver mulighetene for at det lenge annonserte rentekuttet fra 4,5 til 4,25 prosent i mars faktisk vil materialisere seg. Mange av dem som ikke alt hadde skiftet mening etter den høye inflasjonsobservasjonen forrige uke, sier at meldingene fra det regionale nettverket var den siste spikeren i rentekutt-i-mars-kista. Jeg skjønner ikke det synspunktet. For det første synes jeg ikke rapporten peker mot noen bekymringsfull høy vekst i aktivitet eller realøkonomi.

Og på toppen er jo disse anslagene i stor grad basert på «vissheten» om at det omtalte rentekuttet vil komme. Hvis det ikke kommer nå – må det skje noe som Norges Bank oppfatter som overraskende hvis det i det hele tatt kommer. Jeg er enig i at den siste inflasjonsobservasjonen er et argument for å droppe rentekutt, men den siste utviklingen i valutamarkedet er et argument i motsatt retning. Jeg tror altså fortsatt på at rentekuttet kommer, men er selvfølgelig langt fra sikker. Og jeg vil bli veldig overrasket dersom de bare utsetter kuttet ett kvartal.

Uendret styringsrente i Sverige og UK

 Sveriges Riksbank beholdt styringsrenta uendret på 2,25 prosent, mens Bank of England holdt den uendret på 4,5 prosent på torsdagens rentemøter.

Skatteinngangen per februar ingen god indikator

Kommunesektorens skatteinngang i årets to første måneder var 2,4 prosent høyere enn i tilsvarende periode i fjor. Anslaget i Nasjonalbudsjettet for 2025 innebærer at skatteinngangen skal øke med nær 10 prosent.

Om lag 97 prosent av skatteinngangen i januar og februar stammer fra 2024 eller tidligere, og det er ingen hovedforfall som gjelder inntektsåret 2025. Skatteinngangen per februar er dermed ingen god indikator for skatteinngangen i 2025 og sier lite om i hvilken grad skatteanslaget i Nasjonalbudsjettet ligger an til å treffe.  

Økt kollektivtransport

Antall passasjerer i kollektivtransporten økte med 3,1 prosent fra 2023 til 2024. Antallet kom med det 2,4 prosent over nivået fra før pandemien (2019), etter å ha ligget under i foregående fire år. I 2024 var veksten fra året før størst for sporvei og forstadsbane med 5,4 prosent. Veksten i jernbane var nest høyest med 4,3 prosent, mens veksten for båt og buss begge var på litt under 2 prosent. Busstransporten stod for 61 prosent av passasjerantallet, mens sporvei og forstadsbane stod for 27 prosent og jernbane for 11 prosent. Båttransporten stod for 1,5 prosent.

Kronestyrkingen fortsetter

Krona begynte å styrke seg gjennom de tre siste ukene. Importveid styrket krona seg med 0,8 prosent i løpet av den siste uka fram til torsdag og var torsdag 3,1 prosent sterkere enn ved utgangen av fjoråret. Oljeprisen svingte moderat rundt 71 dollar per fat, og var fredag morgen 71 dollar. Verdien av oljefondet tok seg litt opp gjennom uka og var fredag morgen økt med 100 mrd. kroner fra forrige fredag til 18.900 mrd. kroner. Det er 900 mrd. kroner mindre enn ved inngangen til året og 1.500 mrd. kroner lavere enn toppen for halvannen måned siden, men 400 mrd. kroner høyere enn anslaget i Nasjonalbudsjettet 2025 for verdien ved årsskiftet.