Uke 12: Prognoser og kommuneøkonomi

Netto driftsresultat i 2025 godt over anbefalt nivå, men litt lavere enn TBU la til grunn

Foreløpige tall fra SSB/KOSTRA viser at netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntektene var 2,2 prosent for kommunene, mens TBU forventet 2,4 prosent basert på regnskapsundersøkelsen til KS. Siste ord er imidlertid ikke sagt ettersom det er femten kommuner som ikke har levert inn regnskap.

Målt med netto driftsresultat i makro har kommuneøkonomien bedret seg kraftig fra 2024 til 2025. Det forhindrer imidlertid ikke at antall kommuner på ROBEK ganske sikkert vil øke klart. Så mye som 25 prosent av kommunene har hatt negative driftsresultat to år på rad og nesten 60 prosent av kommunene har et driftsresultat under 1,75 prosent som er det anbefalte nivået for kommunene samlet over tid. Bedringen av kommuneøkonomien i makro henger sammen med at bevilgningene er økt kraftig og at det er kuttet i mange budsjetter. Det vi ikke vet så mye om er i hvilken grad kuttene er bærekraftige og resultat av nøye prioriteringer og omstillinger hvor ressursene på enkeltområder tas ned for å matche behovene, eller i hvilken grad det er mer panikkartede kutt i lønnsom forebygging og utsettelse av vedlikehold.   

Samlet viser SSB-tallene at disposisjonsfondene samlet økte med 0,3 prosentpoeng av inntektene fra 2024. Likevel vil de endelige tallene trolig vise at andelen kommuner uten fond har økt. 

SSB venter fortsettelse av moderate konjunkturoppgangen – uten rentekutt i år 

SSB omtaler aktivitetsutvikling i fastlandsøkonomien som «normal fart». Jeg synes en svak konjunkturoppgang er mer dekkende for bildet de tegner av økonomien i år og deretter en gradvis utflating mot en nøytral utvikling. Veksten i fastlands-BNP i 2026 er marginalt oppjustert til 2,0 prosent, mens de oppgir trendveksten til noe over 1,5 prosent. Grovt sett mener de at økonomien samlet sett er i nær konjunkturmessig balanse både nå og så langt de ser framover som er 2029. De regner likevel med at arbeidsledigheten vil trekke svakt ned slik at nivået i 2029 er 0,3 prosentpoeng lavere enn i 2025.    

Til grunn for prognosene ligger en uendret styringsrente i år, og at den settes ned med 0,25 prosentpoeng i hvert av de to neste årene og dermed bli 3,5 prosent i 2029.

Hovedbildet av drivkreftene på etterspørselssiden er i stor grad både som sist, men også slik de fleste andre prognosemiljøer regner med: Privat konsum skal trekke opp og oljeinvesteringene ned i hele prognoseperioden. Som årsgjennomsnitt vil boliginvesteringene bidra til god vekst fra og med neste år, mens offentlig konsum ventes å øke spesielt markert i år og deretter vokse om lag i takt med trenden i økonomien. Veksten i tradisjonell vareeksport ventes å falle framover fra et høyt nivå, men flate ut rundt trendveksten i økonomien fra og med 2028. Investeringene i fastlands-næringene ventes å øke klart i år, men ikke endres mye i de neste årene.     

Veksten i påløpt årslønn for 2025 er revidert ned 0,1 prosentpoeng til 4,9 prosent. SSB-anslaget for lønnsveksten er justert opp et knepp for i år til 4,0 prosent og er dermed på linje med anslaget i nasjonalbudsjettet for 2026 (NB26). For de neste årene er lønnsvekstanslagene justert litt ned, til 3,6 prosent i 2027 og gradvis ned til 3,2 prosent i 2029.

Anslagene for prisveksten er identiske med TBUs prognose, med 3,2 prosent for KPI i år og 3,1 prosent for KPI-JAE. Den underliggende prisveksten (KPI-JAE) antas falle gjennom de neste årene, via 2,5 prosent i 2027 nås målet på 2,0 prosent i 2029. KPI-veksten antas bli 2,4 prosent i 2027, og bare avvike 0,1 prosentpoeng fra den underliggende prisveksten i ulike retninger i de tre neste årene. Dermed legger beregningene til grunn en videre gradvis økning av reallønna framover.  

Litt svakere i 1. kvartal – opp igjen i 2. kvartal ifølge regionalt nettverk

Bedriftene i Norges Banks regionale nettverk venter at aktivitetsveksten samlet vil falle litt i inneværende kvartal som følge av lavere vekst i varehandelen. Det har trolig sammenheng med den voldsomme økningen av elbilkjøpene før avgiftsskjerpelsen fra nyttår. I 2. kvartal ventes produksjonsveksten å ta seg opp til nivået i 4. kvartal i fjor. Varehandelen og bygg og anlegg bidrar til økningen, mens oljenæringen trekker ned.

Kapasitetsutnyttelsen har samlet gått litt ned og er i 1. kvartal også klart lavere enn gjennomsnittet for de siste 20 årene. Det er færre bedrifter som bremses av mangel på arbeidskraft og som ville ha problemer med å øke produksjonen uten å sette inn flere ressurser. Kapasitetsutnyttelsen blant oljeleverandørene er fortsatt høyere enn normalt, mens den er klart lavere enn normalt i bygg og anlegg. I varehandelen er utnyttelsen normal, mens den er lavere enn normalt i annen tjenesteyting. 

Bedriftene venter en svak vekst i sysselsettingen i inneværende kvartal og at den vil ta seg marginalt opp i neste kvartal. Anslaget for lønnsveksten i år er oppjustert 0,1 prosentpoeng til 4,2 prosent, mens de venter 3,9 prosent til neste år.

Bedriftene er mest optimistiske med hensyn til den økonomiske utviklingen i Sør (Agder og Telemark), Sørvest (Rogaland og Hordaland) og i Nord, og klart minst optimistiske i Trøndelag. 

Rentemøtebonanza: En opp, seks uendret

Den australske sentralbanken hevet renta 0,25 prosentpoeng på tirsdag, til 4,1 prosent. FED i USA, BoE i UK, ESB i euroområdet, Sveriges Riksbank og den japanske og canadiske sentralbanken holdt alle styringsrenta uendret på sine møter. Den australske banken begrunnet hevingen blant annet med inflasjonsimpulsene fra Iran-krigen.

Fortsatt høy oljepris og sterkere krone

Oljeprisen har beveget seg mellom 100 og 117 dollar per fat i uke 12. Fredag kveld var prisen 112 dollar. I begynnelsen av uke 13 falt oljeprisen kraftig og var i perioder under 100 dollar.   

Gjennom uke 12 styrket krona seg importveid (I44) med 1,5 prosent, og var fredag nesten 6 prosent sterkere enn årsgjennomsnittet i fjor. Mandag i uke 13 suste krona ned 2,2 prosent, men var fremdeles vel 4 prosent sterkere enn ved utgangen av fjoråret.

Det har vært markerte bevegelser på verdens børser gjennom denne uka også. Fredag ettermiddag var verdien av oljefondet 19.700 mrd. kroner, 600 mrd. kroner mindre enn en uke tidligere og nesten 1.250 mrd. kroner lavere enn verdien ved årsskiftet. I starten av uke 13 økte verdien til 20.200 mrd. kroner, ettersom verdens børser gikk opp i takt med at oljeprisen gikk ned. En svakere krone bidro også godt.