Uke 11: Lavere inflasjon og store markedssvingninger

Prisveksten falt markert, men er fortsatt over inflasjonsmålet

Den underliggende inflasjonen, målt med 12-månedersveksten i konsumprisindeksen uten energivarer og reelle avgiftsendringer (KPI-JAE), gikk kraftig ned fra 3,4 prosent i januar til 3,0 prosent i februar. Det er likevel 0,4 prosentpoeng høyere enn Norges Banks anslag fra desember. Utviklingen henger i stor grad sammen med «inflasjonssjokket» i februar i fjor. Sesongjusterte tall viser at KPI-JAE økte med 3,6 prosent fra januar til februar regnet som årlig rate. Veksten gjennom siste halvår var også 3,6 prosent, så det er ingen ny tendens til lavere inflasjon.

I juni 2023 var 12-måndersveksten i KPI-JAE oppe i 7,0 prosent. Etter det falt den underliggende inflasjonen i nesten halvannet år. Deretter stabiliserte veksten seg og har det siste halvannet året svingt mellom 2,7 og 3,5 prosent. Prisveksten er fremdeles i dette intervallet.

Jeg forventer at litt lavere lønnsvekst og sterkere krone isolert sett vil trekke ned inflasjonen framover, men høyere energipriser og prisvekst i utlandet trekker i motsatt retning.

For hovedgruppene av leverende sektorer var det klar nedgang i 12-månedersveksten i prisene for tjenester med andre viktige kostnadskomponenter enn arbeidskraft. Prisveksten gikk også ned for importerte varer, mens de var uendret for øvrige produktgrupper.

12-månedersveksten i konsumprisindeksen i alt (KPI) gikk ned 0,9 prosentpoeng fra januar, til 2,7 prosent i februar. Lavere 12-månedersvekst på energivarer bidro sammen med reduksjonen i den underliggende inflasjonen. Prisveksten og utviklingen i den er nokså forskjellig mellom ulike produktgrupper. Av de 14 hovedgruppene gikk prisveksten fra januar til februar ned i åtte og opp i fire, mens to var uendret. 12-månedersveksten var klart høyest for forsikring mm. med 8,5 prosent. Klart lavest lå «andre varer og tjenester med -1,2 prosent, mens «informasjon og kommunikasjon» lå på 0 og møbler med mer med 0,6 prosent også lå godt under 1,0 prosent.

På et finere produktnivå går det fram at prisveksten for matvarer som utgjør nesten 10 prosent av KPI, gikk markert ned fra 4,0 prosent i januar til 2,8 prosent i februar. Elprisene gikk riktignok opp 1,1 prosent fra januar, men var i februar likevel 1,8 prosent lavere enn 12 måneder tidligere. I januar var prisene 9,4 prosent høyere. I en oppsplitting på 55 produktgrupper, var det i februar 11 med negativ 12-månedersvekst og 16 med vekst på over 4,0 prosent. Ytterpunktene var fast brensel og lyd og bilde-utstyr, begge med -8,3 prosent og kaffe med 20,8 prosent. 

Byggekostnadene gikk ned i februar – men er fortsatt høye

Byggekostnadsindeksen falt 0,2 prosent i februar, og det brakte 12-månederveksten fra 4,6 prosent i januar til 4,3 prosent i februar. Både materialprisene og arbeidskraftskostnadene falt med henholdsvis 0,4 og 0,3 prosent, mens øvrige kostnadsfaktorer, som det ikke gis tall for i månedstallene, må ha steget.

Igangsettingen av boliger økte i februar

Antall igangsettingstillatelser av boliger målt i m2 økte med 26 prosent i februar og kom da litt over gjennomsnittet i fjor. Igangsettingen svinger mye, men svingningene har gjennom 2025 vært rundt en svakt stigende trend. Etter et svært lavt januar-tall kan det nå se ut som igangsettingen har flatet ut, etter ett kortvarig oppsving rundt årsskiftet 2024/25. Utviklingen videre vil trolig i stor grad påvirkes av rentesignalene fra rentemøtet 26. mars. En eventuell avlysning av utsiktene for lavere rente, vil jeg tro kan medføre at det forventete signifikante oppsvinget i boliginvesteringene ikke vil materialisere seg på lang tid.

Igangsetting av næringsbygg gikk opp i februar

Antall igangsettingstillatelser av bygg utenom boliger målt i m2 økte med 2 prosent i februar, og var da 10 prosent høyere enn gjennomsnittet i fjor. Utviklingen her svinger enda mer enn for boliger, men det kan se ut som det er rundt en svakt stigende trend.

TBU justerer prisvekstanslaget litt

Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) reviderte anslagene for prisvekst på fredag. KPI for februar var litt lavere enn det som følger naturlig av det tidligere anslaget for 1. kvartal. Det tyder på at enkelte underliggende mekanismer ble overvurdert i den forrige prognosen. Fra den forrige prognosen har krona styrket seg så disse to elementene har trukket prisveksten ned. I motsatt retning trekker først og fremst den voldsomme økningen i oljeprisen denne uka, og at elprisen har steget mer enn tidligere lagt til grunn. I tillegg presser oljeprisen opp den internasjonale prisveksten og dermed også norske importpriser målt i utenlandsk valuta.

Konklusjonen TBU trekker nå er at den underliggende prisveksten, som er uten energivarer, KPI-JAE, antas uendret på 3,1 prosent for 2026. Det er KPI-JAE som Norges Bank er mest opptatt av. KPI-veksten, som er det mest relevante for husholdninger, er derimot justert opp med 0,2 prosentpoeng til 3,2 prosent i 2026.

Hele rapporten publiseres først rett før påske, men prisvekstanslaget vil ikke bli revidert igjen.

Nye makroanslag fra regjeringen

I forbindelse med regjeringskonferansen om statsbudsjettet for 2027, publiserte Finansdepartementet noen nøkkeltall. Sammenliknet med NB26 ble anslaget for veksten i fastlands-BNP i 2026 senket fra 2,1 til 1,8 prosent, etter at nasjonalregnskapstallene viste at 2025-veksten med 1,8 prosent, ble 0,1 prosentpoeng lavere enn prognosen fra i fjor høst. Vekstanslaget for 2027 er derimot hevet med 0,1 prosent til 1,9 prosent. I tråd med dette ble sysselsettingsveksten overvurdert i 2025 med 0,1 prosentpoeng, og anslaget for i år er redusert med 0,1 prosentpoeng. Sysselsettingsveksten i 2027 er derimot anslått uendret på 0,4 prosent. Anslagene for arbeidsledighet traff for 2025, og er uendret for i år og neste år. Dette gjelder både målt med AKU og NAV.

Hovedelementene i etterspørselsbildet bak BNP-anslagene er lite endret siden sist, med ettunntak: Anslaget for veksten i boliginvesteringene i 2026 er tatt ned med 8,4 prosentpoeng til 3,4 prosent.  Finansdepartementet  publisert verken pris- eller lønnsvekstanslag og fortalte heller ikke hvilken rente og valutakurs som ble lagt til grunn. 

LO-prognoser avviker lite, men med noen overraskelser

LOs nye prognoser har et hovedbilde som ligger nær regjeringens, med en BNP-vekst i 2026 og 2027 som er 0,1-0,2 prosentpoeng lavere, men samme sysselsettingsvekst i 2026 og 0,2 prosentpoeng høyere i 2027. LO tror også at AKU-arbeidsledigheten vil gå litt ned. LO legger til grunn at det blir ett kutt i styringsrenta á 0,25 prosentpoeng i september i hvert år fram til 2028. 

KPI-veksten anslås i tråd med de foreløpige TBU-anslagene fra februar, som altså var 3,0 prosent. Oljeprisanslaget på 61 dollar per fat i 2026 må betraktes som overraskende i en situasjon hvor prisen i dagene før publisering har svingt i området 80-120 dollar per fat.

Ikke utsikter til renteendring i mars-møtet

I etterkant av den høye observerte inflasjonen i januar var det flere analytikere som mente at neste endring i styringsrenta ville bli en heving, kanskje alt i møtet 26. mars. Denne ukes moderate inflasjonstall virker å ha gravlagt vurderingen om en mars-heving, men det er uenighet om signalene framover vil bli økning eller senkning. Jeg tror banken vil signalisere at de ikke vet om renta ved neste endring vil gå opp eller ned, og at banen vil være flat. Men mye kan skje med oljepris og kronekurs fram mot møtet som vil kunne ha betydning vurderingene.

Enda større markedsbevegelser

Gjennom forrige helg økte oljeprisen fra 93 til 119 dollar per fat natt til mandag, men gikk raskt ned og var på kvelden «nede» i 87 dollar. Resten av uka har prisene svingt i området 83 til 102 dollar i takt med ulike uttalelser og angrep fra USA og Iran. Fredag ettermiddag var prisen 100 dollar. Prisendringene gjennom de to siste ukene har vært ganske ekstreme, men prisnivåene er langt fra rekorder. I juni 2008 var prisen for eksempel oppe i nærmere 150 dollar per fat nominelt.

Gjennom uka har krona vært overraskende stabil målt med den importveide kronekursen (I44). Det har nesten ikke vært noen bevegelser, mens det har vært klare bevegelser i bilaterale kurser. Fredag var krona 0,1 prosentpoeng svakere enn forrige fredag, men 4,5 prosent sterkere enn årsgjennomsnittet i fjor.

Det har vært markerte bevegelser på verdens børser gjennom uka. Oslo børs har løftet seg litt, mens mange andre børser har gått noe ned. Kronesvekkelsen mot dollar virker positivt på kroneverdien av oljefondet. Fredag ettermiddag var verdien av oljefondet 20.300 mrd. kroner, 75 mrd. kroner mindre enn sist fredag og nesten 1.000 mrd. kroner lavere enn verdien ved årsskiftet.