Publisert: 17.03.2025

Høyere prisvekst [1]

Konsumprisindeksen (KPI) økte på 12-månedersbasis med 1,3 prosentpoeng fra januar til februar og var da 3,6 prosent. Endringen i 12-månedersveksten i energipriser stod for vel halvparten av økningen. KPI-veksten har stort sett avtatt etter toppen i oktober 2022 hvor den var oppe i 7,5 prosent, og kom ned i 2,2 prosent i desember i fjor. Etter en marginal økning i januar kom den kraftige økningen i februar. Energiprisutviklingen vil trolig trekke prisveksten klart ned i mars.

Utviklingen i den underliggende inflasjonen (KPI-JAE) forklarer nesten like mye av inflasjonsøkningen som energivarene. 12-månedersveksten i KPI-JAE økte fra 2,8 prosent i januar til 3,4 prosent i februar. Det var særlig prisene på matvarer og transportkostnader som stod for veksten i KPI-JAE i februar. Matvareprisene var 7,6 prosent høyere enn for ett år siden, mens forsikringsprisene var hele 12,1 prosent høyere. Dette var de to av 39 vare- og tjenestegrupper med den klart høyeste 12-månedersveksten.

Avstanden til inflasjonsmålet i februar var 1,4 prosentpoeng. For å si noe om hvilke vare- og tjenestegrupper som bidro mest til at inflasjonen kom over 2,0 prosent, kan man vekte avviket i 12-månedersprisvekst fra målet for hver enkelt gruppe med gruppens budsjettandel. Matvarer og husleie står da for til sammen 2/3-deler av avviket. Vekten for disse viktige gruppene er om lag 1/3-del av KPI-JAE. Prisveksten på forsikring, fritidstjenester og restaurantbesøk stod for 1/3-del av avviket fra inflasjonsmålet. Øvrige vare- og tjenestegrupper med til sammen en vekt på over 50 prosent lå i gjennomsnitt dermed på inflasjonsmålet.

Sesongjustert økte KPI-JAE i februar med hele 7,5 prosent regnet som årlig rate, og gjennom de seks siste månedene har prisveksten som årlig rate vært 3,9 prosent.

Økningen i 12-månedersveksten i KPI-JAE fra januar til februar kan nesten utelukkende føres tilbake til høyere prisvekst for norskproduserte varer og tjenester med andre viktige kostnadskomponenter enn lønn. For begge disse har prisveksten steget med rundt 2,0 prosentpoeng, mens prisveksten for de øvrige leverandørgruppene har vært tilnærmet uendret.

Dersom den sesongjusterte veksten i KPI-JAE holder seg på samme nivå som gjennom siste seks måneder, vil årsgjennomsnittet øke med 3,7 prosent i 2025. En del av den sterke prisveksten i februar skyldes trolig delvis midlertidige forhold, blant annet at en del matvarer øker i pris for å kunne bli kuttet til påske. Lavere lønnsvekst, økt produktivitetsvekst og det at mer av svekkelsen av krona nå er tatt ut i norske priser og at krona har styrket seg i det aller siste, vil også trolig bidra til at prisveksten framover blir noe lavere enn det vi har sett en stund. Forskjellen i årsgjennomsnittet mellom KPI-JAE og KPI totalt henger i stor grad sammen med elektrisitetsprisene husholdningene må betale. Det ligger an til at husholdningene vil betale mindre for energi i 2025 enn i 2024 slik at KPI-veksten som årsgjennomsnitt blir en del lavere enn veksten i KPI-JAE.

[1] Den samlede konsumprisindeksen (KPI) sier noe direkte om kjøpekraften til folks inntekter. Utviklingen i KPI uten energivarer og reelle avgiftsendringer (KPI-JAE) er viktigst for rentesettingen ettersom den sier noe om utviklingen utenom de volatile energiprisene og avgifter/subsidier. Vekten til energivarer er ikke mye over 5 prosent, men gjør altså mye av seg fordi prisendringene kan være så store. Analyser av den samlede prisveksten på kort og mellomlang sikt kan dermed naturlig deles inn i utviklingen i KPI-JAE, energipriser og avgiftsendringer. Utviklingen i KPI-JAE dreier seg i hovedsak om lønnsvekst, produktivitet, avansesatser, valutakurser og internasjonal prisvekst. Utviklingen i energipriser dreier seg derimot mye om vær, energipolitikk og internasjonale forhold.

Litt høyere byggekostnader

Byggekostnadsindeksen økte med 0,1 prosent fra januar til februar, og var da 4,0 prosent høyere enn i februar i fjor. 12-månedersveksten var den høyeste siden juli i fjor og var 0,4 prosentpoeng høyere enn for KPI.

Arbeidskraftkostnadene ble overraskende redusert med 0,5 prosent, mens materialkostnadene økte med 0,1 prosent. De resterende kostnadsfaktorene, maskiner og transport, må ha økt markert (men publiseres ikke på månedsbasis). 12-månedersvekten var i februar 3,6 prosent for arbeidskraften og 4,4 prosent for materialene.

Materialkostnadene var i februar 56 prosent høyere enn rett før pandemien, mens arbeidskraftkostnadene bare var 17 prosent høyere. Økningen i hele indeksen var 33 prosent. Til sammenlikning var veksten i KPI gjennom denne perioden 23 prosent.

Redusert igangsetting av boliger – likevel underliggende oppgang?

Igangsettingen av boliger gikk ned med 7 prosent fra januar til februar. Dette må imidlertid ses på bakgrunn av en øking på 30 prosent i januar. Økningen i januar kom etter et kraftig fall fra sommeren 2022 til desember i fjor. Både desember-tallet og den samlede igangsettingen i 2024 var rekordlave.

Igangsettingstallene er ganske volatile – og til tross for fallet i februar virker det sannsynlig at bunnen var i desember i fjor og at omslaget til oppgang «alle» har ventet har kommet.

Igangsetting av næringsbygg økte i februar

Igangsetting av bygg utenom boliger har falt nesten like lenge som for boliger, men økte klart gjennom de fire siste månedene i fjor. Etter en markert nedgang i januar kom en enda sterke økning i februar. Igangsettingen i februar var 44 prosent høyere enn bunnivået i august i fjor. Det virker rimelig nå å slå fast at vi har et halvt år bak oss med et omslag til vekst i denne igangsettingen.

Årslønnsveksten nedjustert

SSBs tall for påløpt årslønnsvekst (tidligere omtalt som fra nasjonalregnskapet) og bokført årslønnsvekst fra lønnsstatistikken er begge justert ned med 0,1 prosentpoeng til henholdsvis 5,6 og 5,4 prosent. Førstnevnte tar hensyn til opptjent men ikke utbetalt lønn (etterbetalinger), mens det med bokført menes endringer i lønna utbetalt i statistikkåret.

Nye prognoser fra Regjeringen mer på linje med andre

I forbindelse med regjeringens rammekonferanse for statsbudsjettet 2026 ble det publisert oppdaterte realøkonomiske anslag for 2025 og 2026. Forventningen om en svært kraftig vekst i

boliginvesteringene er forskjøvet fra 2025 til 2026. Veksten i 2025 ble revidert ned fra 12,1 prosent i Nasjonalbudsjettet 2025 til -4,7 prosent nå, mens 2026-veksten er revidert opp fra 13,7 til 20,6 prosent. I både 2025 og 2026 ble anslagene for veksten i eksport fra fastlandet redusert litt, mens anslagene for investeringene i fastlandsbedriftene ble justert litt opp. Bortsett fra disse endringene, var revisjonene små for de andre hovedstørrelsene på etterspørselssiden i 2025 og 2026.

Veksten i fastlands-BNP ble revidert ned med 0,3 prosentpoeng til 2,0 prosent i 2025, som er noe mindre enn det som direkte følger av nedrevisjonen av boliginvesteringene. For 2026 er BNP-veksten revidert opp med 0,1 prosentpoeng til 2,2 prosent. NAV-ledigheten ble revidert ned med 0,1 prosentpoeng til 2,1 prosent i både 2025 og 2026. Det ble ikke eksplisitt publisert nye anslag for pris- eller lønnsvekst.

Etter nedjusteringen av veksten i boliginvesteringene, er bildet som tegnes av økonomien med et omslag i husholdningenes etterspørsel som viktig drivkraft bak et oppsving, felles med andre prognosemakere. Men de er fremdeles mer optimistiske med hensyn på aktivitetsveksten i fastlandsøkonomien i 2025 enn de andre ledende institusjonene.

TBUs oppjusterer prisvekstanslaget til 2,7 prosent for 2025

TBU publiserte tirsdag et revidert anslag på konsumprisveksten i 2025 på 2,7 prosent. Anslaget er 0,2 prosentpoeng høyere enn det foreløpige anslaget publisert i forrige uke. Revisjonen er knyttet til den overraskende høye prisveksten i februar. Utvalget legger til grunn at den høye prisveksten i februar i stor grad er midlertidig.

Rentevurderinger etter inflasjonssjokket

Mange makroøkonomer har «avlyst» den lenge «annonserte» rentenedsettelsen på rentemøtet 27. mars etter den friske økningen i inflasjonen omtalt ovenfor. Nordea-økonomene tror nå ikke på noen rentenedsettelse i 2025 og 2026. Markedet priser ifølge økonomi-avisene sannsynligheten for rentekutt i mars til om lag 50 prosent. Jeg har fortsatt mest tro på at renta vil settes ned i mars, men at rentebanen blir justert markert opp fra forrige rapport. Begrunnelsen min er:

  • Det er sjeldent at resultatet av en renteavgjørelse har vært så godt «annonsert» som denne. Norges Bank er i (likhet med kommunesektoren) ikke glad i «forventningsgap»
  • I mandatet er det inflasjonen et stykke fram i tid som «skal styres». Det er grenser for hvor mye mandagens inflasjonstall kan si om inflasjonen 1til 3 år fram i tid. Mest nærliggende er mye av økningen midlertidig og i mindre grad et varsel om høy underliggende prisvekst framover
  • Ettersom inflasjonen har kommet ned, og den har kommet langt ned sammenliknet med hva den var da renta ble satt opp, er realrenta høyere nå. Renta kan dermed bremse like mye, men på et lavere nominelt nivå enn tidligere
  • Prognosene som peker mot et moderat oppsving i norsk økonomi er bla. basert på denne rentereduksjonen og lavere prisvekst. Uten rentenedgang kan oppsvinget utebli og arbeidsledigheten komme (litt) opp. Norges Bank ønsker å unngå det
  • Hensynet til lønnsoppgjøret kan også tenkes å trekke i retning av lavere rente, for å gi et lite bidrag til økte inntekter og dermed mindre behov for økt lønn

Klar kronestyrking og kraftig oljefondsfall

Importveid styrket krona seg med 1,4 prosent i løpet av uka og var fredag 2,3 prosent sterkere enn ved utgangen av fjoråret. Oljeprisen svingte mellom 69 og 71 dollar per fat, og endte fredag ettermiddag på 70 dollar. Verdien av oljefondet falt i løpet av uka med 500 mrd. kroner og var fredag ettermiddag 18.800 mrd. kroner. Det er 1.000 mrd. kroner mindre enn ved inngangen til året og 1.600 mrd. kroner lavere enn toppen for halvannen måned siden, men 300 mrd. kroner høyere enn anslaget i Nasjonalbudsjettet 2025 for verdien ved årsskiftet.