Nasjonalregnskapstall (NR) for januar viser nå et halvt år uten vekst i BNP Fastlands-Norge. Inntrykket av at konjunkturnedgangen for lengst er i gang i norsk økonomi er dermed forsterket. Tallene for BNP Fastlands-Norge undervurderer imidlertid trolig den underliggende veksten ettersom kraftproduksjonen var lav i januar. NRs månedstallene viser imidlertid ikke produksjonsutviklingen på næringsnivå.

På etterspørselssiden viser NR-tallene for januar få lyspunkt. Det er kraftig vekst i offentlig konsum og importen reduseres klart, ellers er det stort sett nedgang over hele linja. Det er imidlertid et betydelig vekstbidrag fra lagerendring og statistiske avvik. Det tyder på at noen av etterspørselskomponentene har kommet ut med for svake verdier, noe som kan skyldes manglende månedsinformasjon på enkelte områder, blant annet om oljeinvesteringene. Oljerelatert industriproduksjon økte ifølge produksjonsindeksen i januar, mens oljeinvesteringene ifølge NR falt kraftig.

Månedstallene er volatile og dermed usikre indikatorer på de underliggende forhold. Utviklingen siste 3 måneder sammenliknet med forrige 3-månedersperiode viser imidlertid et liknende forløp som i januar, men oljeinvesteringene og tradisjonell eksport øker noe i et slikt tidsperspektiv og veksten i offentlig konsum er mer moderat.

Boligprisene går motstrøms: Etter en økning på 0,9 prosent i januar, økte de med 0,5 prosent i februar. Sammenliknet med februar i fjor steg prisene med 3,6 prosent. Det er vesentlig mer enn inflasjonen. Dette kan bære bud om noe bedre investeringsutvikling enn slik det har sett ut en stund på bakgrunn av en fallende tendens i igangsettingen.  

Det nye koronaviruset vil virke dempende på norsk og internasjonal økonomi, men ikke nødvendigvis veldig mye. Den norske aktivitetsveksten var uansett ventet å være svak ut over året.

Hvor stor dødeligheten er for koronasmittede er svært uklart. Man kan ha rimelige gode tall for antall døde, men neppe gode tall for antall smittede, særlig ikke hvis den letteste formen bare fungerer som en vanlig forkjølelse. Hvis det skulle være tilfelle og at en stor majoritet av smittede har denne formen, vil de realøkonomiske følgende av viruset nesten utelukkende ha opphav i iverksatte tiltak mot spredning og forventningseffekter som leder til utslag på børsen og endret atferd.

Gitt at beskrivelsen av viruset gitt ovenfor er riktig, er det vanskelig å tro at de realøkonomiske effektene på norsk økonomi verken blir særlig langvarige eller kraftige. En analyse fra OECD som antyder at veksten i verdens BNP kan bli redusert med i størrelsesorden 0,5 til 1,4 prosentpoeng i 2020 som følge av koronaviruset, fremstår da som urealistisk store. Veksten i verdens BNP i 2019 var ifølge OECD 2,9 prosent og var i november ventet å øke med 3,0 prosent i 2020.

Hvis sykdommen knyttet til viruset er større, slik at for eksempel 25 prosent av befolkningen i alle aldersgrupper blir syke i 14 dager, kan man gjøre følgende «bakpå konvolutt-beregning» av effektene på tilbudssiden for norsk økonomi: Sykefraværet vil i 2020 isolert sett redusere utførte timeverk med 25 prosent gange med 5 prosent av et arbeidsår. Produktet blir 1,25 prosent og det tilsvarer om lag 3 arbeidsdager av ett arbeidsår, som SSB har anslått vil redusere BNP Fastlands-Norge med 0,5 prosent. I 2020 er det for øvrig tre arbeidsdager mer enn i 2019…….

Den faktiske effekten på norsk økonomi vil i dette tilfellet bli kraftigere enn disse 0,5 prosentene - fordi atferden endres: Internasjonal etterspørsel rettet mot norsk konkurranseutsatt virksomhet og privat investerings- og konsumetterspørsel reduseres midlertidig mer enn de overnevnte effektene på tilbudssiden. I tillegg kommer logistikk-utfordringer i produksjonen knyttet til komponentproduksjon i andre land. I dette tilfellet er det nærliggende å tro at den økonomiske politikken vil bli justert noe for å redusere effektene. Rentene kan bli satt ned og den offentlige pengebruken kan bli økt. Dette vil i så fall virke dempende på virkningene av viruset.

Krona fortsetter å være svak. Oljeprisen har igjen kommet så vidt under 50 dollar per fat. Så langt kom den svakeste krone-noteringen «ever» (målt med den importveide kronekursen) forrige fredag, og den var da 5,5 prosent svakere enn gjennomsnittet i 2019, 30 prosent svakere enn gjennomsnittet i 2012 (som var året med den sterkeste krona som årsgjennomsnitt). Torsdag var krona litt sterkere enn det rekordnivået, men fredag formiddag ser det ut til at krona svekkes ytterligere noe.

Oljefondet er redusert, men fremdeles 100 mrd. kroner større enn anslaget for 1.1. 2021 i nasjonalbudsjettet, men krona er nå betydelig svakere enn lagt til grunn i budsjettet. Målt i utenlandsk valuta er fondet nå imidlertid trolig noe mindre enn det Finansdepartementet hadde ventet på dette tidspunktet.