Publisert: 09.03.2026
Bedre kommuneøkonomi i 2025 enn tidligere forventet
Kommuneøkonomien er i klar bedring. Betydelige bevilgninger og merskattevekst på nær 3 mrd. kroner, men også kutt og omstillinger har bidratt til en kraftig bedring i resultatene i makro og for mange kommuner. Men det er likevel også svært mange som fortsatt sliter. Kommuner med store utfordringer kan som nødløsning ha kuttet i utgifter ved å skyve nødvendige utgifter ut i tid og kuttet i forebyggende tiltak som kan ha utilsiktede og uønskede effekter på lenger sikt. Bærekraftige omstillingstiltak kan kreve investeringer i lang tid før en kan høste gevinster, noe som kan være vanskelig å prioritere for kommuner som ikke har kontroll over økonomien.
I konsultasjonsmøte mellom KS og regjeringen fredag 6. mars ble KS’ budsjett- og regnskapsundersøkelse, og årets første rapport fra det tekniske beregningsutvalget for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU-K) lagt fram. Det ser ut til at netto driftsresultat i kommunene i makro kommer over TBU-Ks anbefalte nivå på 1,75 prosent av brutto driftsinntekter i 2025. 34 prosent av kommunene i undersøkelsen hadde likevel ett negativt resultat og 26 prosent av kommunene hadde negative driftsresultater i både 2024 og 2025.
Den økonomiske utviklingen i 2026 er usikker. Etter at Stortinget la opp til en moderat reell inntektsøkning ut over forventete utgiftsøkninger som følge av demografiske endringer, kan det nå se ut til at kostnadsveksten (kommunal deflator) blir høyere enn lagt til grunn, og dermed truer en slik utvikling.
Her er rapporten fra TBU-K
Tilbakeslag i boligprisene
Boligprisene falt i februar med 0,3 prosent (sesongjustert!) og 12-månedersveksten kom ned i 3,0 prosent. Boligprisene stiger altså mindre enn konsumprisindeksen (3,6 prosent) og byggekostnadsindeksen (4,8 prosent) gjorde i januar.
Igjen var det klare regionale forskjeller i prisutviklingen. Av de største byene er det særlig utviklingen i Oslo som avviker, med ett fall på 1,2 prosent. Bergen er det andre ytterpunktet med en vekst på 1,0 prosent. Det var 0-vekst i Kristiansand, mens prisene i de øvrige byene økte med rundt 0,5 prosent. 12-månedersveksten var i Oslo svakt negativ, mens Trondheim og Kristiansand lå nær landsgjennomsnittet. Prisveksten i Bergen, Stavanger og Tromsø var derimot tre-fire ganger så høy som landsgjennomsnittet.
Boligprisene, renteutvikling, Iran-krig og KPI-vekst
Det er nærliggende å tro at nedgangen i boligprisene i februar er et direkte og indirekte resultat av den overraskende høye KPI-veksten i januar. Husholdningenes økonomi svekkes direkte av høyere priser og indirekte på grunn av reduserte forventninger til rentekutt. Jeg har fremdeles tro på at den underliggende KPI-veksten (KPI-JAE) vil komme klart ned i neste ukes publisering av februar-indeksen. Det burde kunne dytte renteutsiktene tilbake i retning av kutt i år.
Det er mye som er usikkert og uklart om hvordan Iran-krigen vil utvikle seg og økonomien påvirkes. Usikkerheten kan illustreres av store markedsutsalg i forskjellige retninger, og også over tid. Olje- og spesielt gassprisen har kommet kraftig opp. Dette bidrar til økte offentlige inntekter i Norge, men av større betydning for aktiviteten i økonomien vår er at det isolert sett virker i retning av økte konsumpriser, først og fremst på energi. Hvis situasjonen blir langvarig vil økte energipriser smitte over på den generelle prisveksten, og dempe den internasjonale økonomiske veksten markert. Handlingsrommet i finanspolitikken som handlingsregelen gir er også vel så avhengig av utviklingen på verdens børser og kronekursen, som de løpende petroleumsinntektene. På kort sikt har verdens børser stort sett falt, og en eventuell langvarig svakere økonomiske vekst vil kunne gi grunnlag for svak internasjonal børsutvikling i lang tid. Om det økonomiske handlingsrommet i norsk finanspolitikk således vil øke eller reduseres er dermed slett ikke opplagt.
En del analytikere mener at krigen mellom Iran og USA/Israel kan stikke ytterligere kjepper i «rentehjulet». Jeg er litt overrasket over en slik konklusjon. Et eventuelt økt økonomisk handlingsrom vil kort sikt ikke resultere i en mer stimulerende finanspolitikk og trolig heller ikke på mellomlang sikt. Det vil også ta en god stund før etterspørselen fra oljesektoren øker såpass at det vil stimulere aktiviteten i fastlandsøkonomien nevneverdig. Økte drivstoffpriser og svakere internasjonal vekst kan derimot virke dempende for aktiviteten i norsk økonomi. En sterkere krone, som er en rimelig reaksjon på høyere oljepriser, vil både virke dempende på aktiviteten i fastlandsøkonomien og inflasjonen. Så langt har den importveide kronekursen imidlertid vært forbausende stabil.
Inflasjonen vil kunne øke noe som følge av krigen, men lenge bare marginalt for den underliggende inflasjonen. Å skulle motvirke økt «pumpepris» i en situasjon med en litt svekket fastlandsøkonomi med høyere rente, virker for meg lett absurd, så det har jeg liten tro på.
Jeg har dermed fortsatt tro på ett rentekutt eller to i år. Sammen med et tredje år med klar reallønnsvekst, bør det være tilstrekkelig til at boligprisene på landsbasis tar seg opp igjen. Men om det blir tilstrekkelig til at boligbyggingen tar seg klart opp fra dagens fortsatt meget lave nivå, er langt mer usikkert. Et poeng er imidlertid at prisutviklingen på landsbasis ikke er det mest relevante når utviklingen er svært forskjellig geografisk. I områder med sterkere prisutvikling vil økonomien i boligbygging utviklet seg vesentlig bedre enn for landsgjennomsnittet. Økonomiske forhold skulle dermed tilsi økt bygging i enkelte områder.
Inntektsvekst i husholdningene
De samlede inntektene i husholdningene svinger mye, og påvirkes blant annet av både renter og aksjeutbytter og slett ikke bare utviklingen i reallønn. Regnet per person økte disponibel realinntekt i husholdningene ifølge nasjonalregnskapet med 2,5 prosent i 2025 og 1,8 prosent i 2024. Etter nedgang i 2022 og 2023 var nivået i 2025 likevel 0,3 prosent lavere enn i 2021. Kraftig reduksjon i renteutgiftene i 2020 og 2021, samt god reallønnsvekst i 2020 og høy sysselsettingsvekst i 2021, bidro imidlertid til at nivået i 2025 var 6,3 prosent høyere enn i 2019. Gjennomsnittlig årlig vekst i disponibel realinntekt per person fra rett før pandemien var dermed 1,0 prosent, marginaIt høyere enn gjennomsnittet for de ti siste årene på 1,1 prosent.
Fall i petroleumsrelatert industriproduksjon i januar
Industriproduksjonen falt 0,3 prosent fra desember til januar, men det ødelegger ikke bildet av en stabil trend i produksjonen. Januar-nivået var 0,2 prosent over gjennomsnittet i 2025, men hele 4,1 prosent over gjennomsnittet i 2024.
Produksjonen i januar kan se ut til å representere et skiftet med hensyn til betydningen av leverandørindustrien. Den petroleumsrelaterte industrien falt i januar med 1,2 prosent, mens den øvrige industrien økte med 0,1 prosent. Sammenliknet med fjoråret er det fremdeles den petroleumsrelaterte industrien som bidrar til økning, mens den øvrige delen av industrien produserte marginalt mindre i januar enn gjennomsnittet i fjor.
NHO-prognoser rimelig i tråd med andre
NHO publiserte onsdag nye økonomiske analyser og prognoser som ikke overrasket mye. Med unntak av fall i oljeinvesteringene ventes hovedkomponentene på etterspørselssiden å øke moderat og ikke avvike veldig fra trendveksten i økonomien. Mest overraskende er kanskje at de nå legger til grunn at det ikke vil bli noen kutt i styringsrenta i år. Til tross for det venter de at boligprisene vil øke med over 6 prosent i år og at boliginvesteringene som årsgjennomsnitt vil øke med nær 3 prosent. De regner med at fastlands-BNP vil øke med 1,6 prosent, 0,3 prosentpoeng lavere enn SSBs anslag og 0,5 prosentpoeng lavere enn Finansdepartementets anslag fra i fjor høst. De regner med at arbeidsledigheten som årsgjennomsnitt vil gå litt ned fra i fjor.
Til neste år venter NHO at BNP-vekst vil øke og at arbeidsledigheten vil falle nokså markert. Kraftig økning i boliginvesteringene er den mest iøynefallende nye impulsen bak veksten. De regner med at KPI-veksten vil holde seg om lag som i år.
Store markedsbevegelser
Oljeprisen har beveget seg fra 73 dollar før angrepet på Iran og så svingt mellom 76 og 94 dollar per fat. Fredag kveld var prisen 93 dollar.
Gjennom uka har krona styrket seg mot euro og svenske kroner, men svekket seg mot dollar. Dermed har den importveide kronekursen (I44) vært ganske stabil og var fredag ettermiddag marginalt svakere enn forrige fredag, men 4,6 prosent sterkere enn årsgjennomsnittet i fjor.
Verdens børser har stort sett falt gjennom uka. Oslo børs løftes derimot av økte kurser på blant annet oljeaksjer og representerer dermed ett unntak. Kronesvekkelsen mot dollar har dempet fallet i oljefondet. Verdien av oljefondet var fredag kveld 20.375, 525 mrd. kroner lavere enn sist fredag og 900 mrd. kroner lavere enn verdien ved årsskiftet.
Oljeprisen ikke høy i et historisk perspektiv
Oljeprisen noteres i dollar per fat, og det er vel få som har noe nært forhold til hva prisen per fat er og har vært målt i andre valutaer. Mange husker tilbake til en tid før «oljenedturen» i slutten av 2014. Oljeprisen lå i fire år på 100 dollar per fat eller litt mer. Vi oppfattet nok da prisen som høy, og det var lett å venne seg til en så høy pris. I en SSB-analyse fra 2013 for Holden III-utvalget ble det typisk lagt til grunn en oljepris framover på 94 dollar per fat. Nå trenger man ikke gå så langt tilbake for å finne oljepriser på dagens nivå eller høyere. I kjølvannet av Russlands angrepskrig mot Ukraina kom gjennomsnittsprisen i 2022 opp i 99 dollar per fat.
For oss er oljeprisen målt i kroner egentlig et mer relevant mål. Og målt i kroner var prisen per fat fredag ettermiddag 875. Til sammenlikning var gjennomsnittsprisen i perioden 2011-2014 den tidligere «gullperioden» for norske oljeinntekter 635 kroner per fat. Ser vi på realprisen på olje ved å justere for den generelle prisveksten rettet mot husholdningene målt med KPI var gjennomsnittprisen i den perioden målt i «dagens» pengeverdi 933 kroner per fat. Og mye nærmere i tid var realprisen i gjennomsnitt 972 kroner per fat i perioden 2022-24. Målt i kroner var altså oljeprisen fredag kveld ennå ikke kommet opp på noe veldig høyt reelt nivå i en historisk sammenheng. Årsgjennomsnittsprisene var på om lag samme nivå eller høyere i syv av de siste 15 årene.
Enkelte analytikere har snakket om at prisen kan komme opp i 150 dollar per fat som følge av krigen i Iran. Gitt dollarkursen på fredag kveld ville det gitt en realoljepris i kroner på et historisk høyt nivå sammenliknet med tidligere årsgjennomsnitt, 33 prosent høyere enn topp-nivået i 2022. For USA vil en slik pris imidlertid ikke være historisk høy. Deflatert med amerikanske konsumpriser ville det gitt en realpris marginalt lavere enn gjennomsnittet i de fire siste årene før oljenedturen for 12 år siden.
