Uke 10: Høy boligprisvekst og stort fall i fondet

Oppsvinget i boligprisene fortsatte i februar 

Gjennomsnittsprisene for boliger økte 0,9 prosent i februar, og har nå i løpet av tre måneder økt med til sammen 3,3 prosent, eller 14 prosent som årlig rate. Prisene har steget 7,7 prosent siste 12 måneder og 8,8 prosent siden bunnpunktet i slutten av 2023.

Nominelt og sesongjustert har prisene aldri vært høyere, men realprisene (boligpris delt på KPI, byggekostnadene eller gjennomsnittlig lønn) er fremdeles lavere enn toppen for et par år siden. Reallønnsvekst og utsikter til rentenedgang og lettelser i utlånsforskriften fra 1. januar har bidratt til boligprisveksten. Høy prisvekst er nok nødvendig for å få snudd to år med kraftig nedgang i boligbyggingen.

Prisveksten i de største byene i februar var nokså forskjellig. I Trondheim var prisene tilnærmet uendret fra januar, mens de i Oslo og Tromsø steg om lag i takt med landsgjennomsnittet. I Stavanger, Bergen og Kristiansand var prisveksten derimot om lag det dobbelte av landsgjennomsnittet. På 12-månedersbasis lå prisøkningene i Oslo og Tromsø litt over landsgjennomsnittet, mens Trondheim med bare 2,3 prosent lå klart under. Kristiansand lå 3 prosent over, mens Bergen og Stavanger med 14-15 prosent prisvekst lå langt over landsgjennomsnittet.

Redusert industriproduksjonen fra desember - økt fra 4. kvartal

Industriproduksjonen falt 1,5 prosent fra desember til januar. En kraftig økning gjennom 4. kvartal i fjor bidro til at industriproduksjonen i januar likevel var 1,0 prosent høyere enn gjennomsnittet i 4. kvartal. Veksten siste måned var om lag den samme i leverandørindustrien (til petroleumsnæringen) som den øvrige industrien. Sett i forhold til 4. kvartal var det nedgang for leverandørindustrien og klar oppgang for den øvrige industrien. Overhenget (uendret produksjonsnivå fra januar) videre inn i 2025 er rundt 3 prosent for begge delene av industrien.

Oljepengebruk i 2025 fremdeles godt innenfor handlingsregelen

Det ble torsdag enighet på Stortinget om å øke støtten til Ukraina med 50 mrd. kroner. Det har også skjedd andre ting etter at regjeringen la fra sitt forslag til statsbudsjett (NB25) for 2025 i fjor høst: Det vedtatte statsbudsjettet innebar høyere utgifter enn foreslått, men samtidig ble verdien av fondet ved årsskiftet, og dermed 3-prosentbanen for 2025, langt høyere enn lagt til grunn. Oljepengebruk måles ved det strukturelle oljekorrigerte budsjettunderskuddet (SOBU). Forutsatt de samme korreksjonene av det oljekorrigerte budsjettunderskuddet som i NB25, kan oljepengebruken nå anslås å ligge 50 mrd. kroner eller 0,25 prosentpoeng under 3-prosentbanen.

I Perspektivmeldinga som kom i fjor, ble det lagt til grunn en buffer på 0,3 prosentpoeng (av fondet ved inngangen til budsjettåret) fra 3-prosentbanen i årene framover. SOBU-anslaget er nå 9 mrd. kroner høyere enn 3 prosentbanen med en slik buffer.

Som det fremgår nedenfor, må det også legges til at fondet nå er om lag 450 mrd. kroner mindre enn ved årsskiftet. Det tilsvarer et fall i 3-prosentbanen på 14 mrd. kroner.

NHO-prognoser

Prognosene som NHO la fram i starten av mars avvek lite fra SSBs og Norges Banks prognoser fra desember. Sammenliknet med SSB er de litt mer optimister på vegne av fastlandsbedriftene når det gjelder eksport og investeringer, og litt mindre optimistiske når det gjelder privat konsum. De venter en vekst i fastlands-BNP på 1,6 prosent i år og 1,9 prosent neste år og legger seg med det litt over anslagene til Norges Bank og litt under SSBs. NHO (og SSB) venter uendret arbeidsledighet, mens Norges Bank venter en marginal økning. KPI-veksten anslås til 2,5 prosent både i år og neste år, mens boligprisene antas å øke med rundt 7,5 prosent både i år og neste år. NHO legger nå til grunn at styringsrenta settes ned med 0,5 prosentpoeng i år og like mye i 2026.

I NHOs medlemsundersøkelse for februar er markedsutsiktene justert opp fra januar. Det har vært en klar bedring fra desember til februar, men i februar var det likevel bare en liten overvekt optimister. Det er store forskjeller mellom de ulike næringene.  

Rentekutt i Euro-området

Den Europeiske sentralbanken reduserte torsdag styringsrenta med 0,25 prosentpoeng til 2,5 prosent.  

Store svingninger i krone og oljepris, og kraftig fall i oljefondet

Importveid svekket verdien av krona seg litt fram til onsdag, men styrket seg kraftig torsdag og var fredag 0,9 prosent sterkere enn fredag i forrige uke. Oljeprisen gikk ned med fem dollar per fat fram til onsdag kveld, men økte deretter med tre dollar til fredag ettermiddag hvor prisen var 71 dollar per fat. Verdien av oljefondet falt i løpet av uka med 750 mrd. kroner og var fredag ettermiddag 19.300 mrd. kroner. Det er 350 mrd. kroner mindre enn ved inngangen til året, men 800 mrd. kroner høyere enn anslaget i Nasjonalbudsjettet for 2025.