I revidert nasjonalbudsjett for 2020 (RNB) ble veksten i deflatoren for 2020 anslått til 1,4 prosent. Etter at disse prognosene ble laget har det kommet en avklaring knyttet til lønn, nemlig rammen i frontfagsoppgjøret i 2020 på 1,7 prosent. Dette er 0,2 prosentpoeng høyere enn anslaget i RNB for lønnsveksten for økonomien i alt. Det har også kommet flere månedsobservasjoner av konsumprisindeksen (KPI) som ganske sikkert har vært klart høyere enn KPI-anslaget i RNB på 1,0 prosent var basert på.

Anslaget på deflatoren i år har fått spesielt stor oppmerksomhet fordi regjeringen oppfatter lav deflator som en del av kompensasjonen kommunene skal motta som følge av koronapandemien. KS’ siste anslag på 2,1 som tok utgangspunkt i prognoser fra SSB og Norges Bank, var samtidig klart høyere enn departementets.

Noen momenter i vurderinger av prisveksten

Krona har i det siste styrket seg noe. Det peker isolert sett mot en demping av inflasjonen framover. På den annen side er oljeprisen i skrivende stund mer enn 20 prosent høyere enn anslått i RNB, og aktivitetsutviklingen ser ut til å bli noe bedre. Et stort spørsmål er hvordan koronasituasjonen direkte virker inn på prisdannelsen. Man kan tenke seg at prisene blir lavere enn det tradisjonelle modeller vil si, fordi bedriftene i enkelte bransjer desperat forsøker å få produksjonsvolumet opp. Mer sannsynlig er kanskje det motsatte, at problemer med verdikjedene og tilførsel av utenlandsk varer og arbeidskraft, samt spesielle flaskehalser og stor etterspørsel etter enkelte produkter (f.eks. masker og håndsprit) har ført til spesielt høye priser.

2020

Den nye informasjonen må samlet sett kunne sies å peke i retning av at veksten i defaltoren i 2020 vil ende opp mellom anslaget i RNB og KS’ tidligere anslag. Det er rimelig å gå ut ifra at lønnsveksten i kommunal sektor også blir 1,7 prosent i 2020. Lønnskostnadene i sektoren påvirkes også av midlertidige justeringer av arbeidsgiveravgiften og pensjonskostnadene, men dette holdes tradisjonelt utenom i deflatoranslag. Vi antar at det også vil gjelde nå og videre framover.

Det er nærliggende å knytte prognosen for prisveksten på kommunesektorens kjøp av varer og tjenester opp mot tilsvarende for KPI. I ett tiårsperspektiv har veksten i deflatorens pris-element i gjennomsnitt vært om lag 0,5 prosentpoeng høyere enn veksten i KPI. Verken Finansdepartementet, SSB eller Norges Bank har kommet med nye prognoser etter sommerferien. Men midt i august kom imidlertid det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) med ett oppdatert anslag for veksten i KPI i 2020, hvor de landet på 1,4 prosent. Det er 0,4 prosentpoeng høyere enn RNB-anslaget.

Et anslag på deflatorveksten kan ta utgangspunkt RNB-anslag og så justere for 0,2 prosentpoeng høyere lønnsvekst 0,4 prosentpoeng høyere prisvekst. Med en vekt på lønningene på 59,5 prosent og 40,5 prosent på kjøp av varer og tjenester vil anslaget for veksten i den kommunale deflatoren i 2020 bli 1,7 prosent. Usikkerheten må imidlertid fremdeles å betraktes som ganske stor.

2021

Usikkerheten om deflatoren i 2021 er svært stor, og enda større enn den normalt vil være på denne tiden. I de siste prognosene til SSB og Norges Bank ble lønnsveksten i 2021 anslått til 2,0 prosent mens prognosene for veksten i KPI var på henholdsvis 3,2 og 3,3 prosent. Merk at dette innebærer et betydelig reallønnsfall, men årets frontfagsoppgjør innebærer et svært lavt overheng inn i 2021, slik at også et frontfagsresultat på 2,0 prosent i 2021 vil kreve et betydelig tarifftillegg. En lønnsvekst på 2,0 prosent og en prisvekst på kjøp av varer og tjenester i kommunal sektor på 3,75 prosent vil gi en deflatorvekst på 2,7 prosent.

Det virker sannsynlig at anslaget i Nasjonalbudsjettet ikke vil avvike mye fra dette og et intervall på 2,5-2,9 burde dekke anslaget. Det er imidlertid usikre tider og store bevegelser i mange markeder. Smitteforløpet, myndighetens respons og medisin- og vaksineutviklingen er grunnleggende usikkerhetsfaktorer man normalt ikke trenger å ta i betraktning. En kan derfor ikke se bort fra at den endelige utviklingen kan komme til å avvike ganske mye fra anslaget som blir gitt.

Den kommunale deflatoren

  • Deflatoren for kommunesektoren skal fortelle om sektorens kostnadsutvikling, i form av utviklingen i lønninger og prisene på varer og tjenester i kommunesektoren. Rent teknisk veies årslønnsveksten i kommunesektoren sammen med prisutviklingen på en rekke varer og tjenester kommunesektoren bruker til drift og investeringer.
  • Deflatoren brukes blant annet til å regne ut realveksten i kommunesektorens samlede og frie inntekter med utgangspunkt i regnskapene i løpende priser. I statsbudsjettarbeidet er formålet det motsatte: Ut fra en gitt realøkning i samlede/frie inntekter brukes anslaget på veksten i deflatoren til å regne ut hva økningen må bli i løpende priser som budsjett og regnskap gjøres opp i.
  • Til budsjettarbeidet forutsettes det at pensjonskostnadene (og andre arbeidskraftskostnader ut over utbetalt lønn) følger årslønnsveksten for hele økonomien. I den grad man regner med at økingen i pensjonskostnadene vil avvike fra det, har det vært vanlig at sektoren kompenseres (+/-) for det direkte. Vekten til lønnskostnadene var i 2019 59,5 prosent ifølge det tekniske beregningsutvalget for kommunene (TBU-K), mens vekten på prisutviklingen for varer og tjenester da blir 40,5 prosent.