Kommunal deflator i 2025 og 2026

Veksten i den kommunale deflatoren i 2025 ble i Nasjonalbudsjettet for 2025 (NB25) anslått til 4,1 prosent. Lønnsveksten ble anslått til 4,5 prosent, og den rene prisveksten som kommunene står overfor til 3,5 prosent.  

Den underliggende prisveksten gjennom siste halvår har vært relativt høyt og det gir litt rom for bekymring. Det har vært store svingninger i kronekursen de siste månedene, noe som illustrerer at usikkerheten nå er større enn vanlig. Effekten av handelskrig på prisene er et annet område for bekymring, men bidrar nok først og fremst til å øke usikkerheten: Den direkte følgen vil være at prisene økes, men en kan også tenke seg motsatte priseffekter fra at varer beregnet på USA omdirigeres og dumpes blant annet i Norge. 

Vi legger til grunn Norges Banks siste prognose for prisvekst og frontfagsrammen som anslag for lønnsveksten. Norges Bank siste prognose fra slutten av mars har en KPI-vekst på 3,0 prosent, det samme som anslaget i NB25. Frontfagsrammen ved årets lønnsoppgjør ble 4,4 prosent. Det er 0,1 prosentpoeng lavere enn anslaget på årslønnsvekst i NB25.

I gjennomsnitt i normale tider er det et avvik mellom veksten i konsumprisindeksen (KPI) og den rene prisveksten kommunesektoren står overfor på 0,5 prosent. Basert på et slikt avvik, frontfagsrammen og Norges Banks KPI-anslag blir veksten i den kommunale deflatoren 4,0 prosent i 2025.    

Det er spesielt to faktorer som kan bidra til avvik mellom veksten i KPI og den rene prisdelen i den kommunale deflatoren. Byggekostnadsindeksen for boliger og for veganlegg har en betydelig vekt i deflatoren, mens denne kostnadsutviklingen ikke inngår i KPI. Prisutviklingen for strøm er den andre faktoren som kan bidra til store avvik. Strømstøtten innebærer at husholdningene betaler lite ekstra ved svært høye kraftpriser, mens kommunene må betale markedsprisen fullt ut. Dermed kan utslagene i kraftpriser bli mye større for kommunal sektor, både opp og ned, og dermed også usikkerheten. Kraftprisene er trolig mye mere volatile enn alle andre enkeltpriser i KPI.  

Ny statistikk for byggekostnadene for veganlegg viser i 1. kvartal en vekst på 3,2 prosent fra samme kvartal i fjor, mens byggekostnadene for boliger i samme tidsrom har økt med 3,8 prosent. KPI på sin side var i 1. kvartal 2,8 prosent høyere enn året før. Dette peker mot en høyere vekst i den kommunale deflatoren enn i KPI i 2025 i tråd med hva som over tid har vært vanlig. Gjennom siste del av pandemien var det en voldsom sterk vekst i materialpriser, i stor grad som følge av internasjonale forhold. Gjennom det siste året har forholdet mellom utviklingen i KPI og byggekostnadsindeksen for boliger vært på samme nivå som i perioden mellom finanskrisen og pandemien. Men ettersom nivået på byggekostnadene har kommet mye mer opp enn andre priser, kunne en tenke seg at de framover vil stige mindre sammenliknet med KPI-veksten enn det som har vært normalt. Dette var tilfellet i perioden fra høsten 2022 til vinteren 2024, mens det deretter ikke er spor av en slik effekt i statistikken.   

Ifølge Norges Banks siste pengepolitiske rapport vil kraftprisene i sør øke med 1,8 prosent i år, mens de vil være uendret i 2026. I nord ligger det derimot an til store endringer, med en nedgang på 44 prosent i 2025, og en økning på 67 prosent i 2026. Prisnivået i begge år vil være lavere i nord enn i sør. I nord ventes prisene å være såpass lave at dagens strømstøtte har liten betydning og en kommende Norgespris neppe vil være lønnsom for husholdningene. Dermed vil det ikke være noen stor forskjell mellom utviklingen i prisene for husholdninger og kommunene. I sør, uten særlig endringer i prisene, er det effektene av Norgespris-ordningen for husholdningene som vil kunne medføre forskjeller i kostnadsveksten, i form av høyere prisvekst for kommunene både i 2025 og 2026, ettersom ordningen er tenkt innført fra slutten av 2025.

Utsiktene for utviklingen i kraftpriser kunne trekke i retning av et noe større avvik mellom den rene prisveksten kommunene står overfor og KPI-veksten, enn det som har vært vanlig. Det motsatte kan imidlertid tenkes for byggekostnadene. En bør også merke seg at det er forskjeller i ulike regioner når det gjelder kraftpriser, og det er grunn til å tro at også kostnadsutviklingen knyttet til bygg og anlegg vil kunne variere geografisk. Vår konklusjon er å bruke det vanlige avviket på 0,5 prosentpoeng i prognosene både for 2025 og 2026.

Norges Bank anslår lønnsveksten i 2026 til 3,7 prosent, mens KPI-veksten anslås til 2,8 prosent. Den rene prisveksten kommunesektoren står overfor kan da anslås til 3,3 prosent, og veksten i den kommunale deflatoren til 3,5 prosent. Virkningene av utviklingen i pensjonskostnadene og andre sosiale utgifter ut over lønnsvekst er ikke innarbeidet i disse anslagene, ettersom det behandles separat i budsjettprosessene. KS’ beregning av 2024 er inkludert disse kostnadene som løfter den kommunale deflatoren med 0,6 prosentpoeng. Dermed blir den endelige deflatorveksten 5,0 prosent og ikke 4,4 prosent, slik som anslått i NB25. I RNB24 og NB24 ble 2024-veksten i deflatoren anslått til 4,3 prosent, altså svært nært den reelle fasiten.

Veksten i kommunal deflator og ulike komponenter samt lønnsandel

Prosent fra året før der annet ikke framgår

Kilder: Nasjonalbudsjettet for 2025 (NB25), Det tekniske beregningsutvalget for kommunal og fylkes kommunal økonomi (TBU) og KS