Hva deflatoren anslås til for 2021, har kun betydning for forståelsen av realinntektsnivået og veksten i realinntektene i 2021. Anslaget for deflatorveksten i 2022 er derimot av direkte betydning ved at det gir de nominelle inntektene i 2022, gitt RNB-anslaget for nominelle inntekter i 2021 og den vedtatte realutviklingen (regnet fra RNB-anslaget for 2021). Høyere deflator i 2022 gir et kommuneopplegg med høyere nominelle inntekter samme år.         

Deflatoren bygges opp fra to hoveddeler; lønnskostnader og øvrige priser. Lønn har en vekt på litt under 60 prosent, mens noe over 40 prosent tilordnes øvrige priser. I deflatorprognosene brukes årslønnsveksten for kommunesektoren slik Det tekniske beregningsutvalget (TBU) for inntektsoppgjørene måler den.[1]

Deflator-anslaget for 2022 i NB22 er 2,5 prosent. I følge blant annet Statsforvalteren i Rogaland er den satt sammen av en årslønnsvekst på 3,2 prosent og en prisvekst 1,6 prosent, men vi har ikke funnet de dekomponerte tallene i noe budsjettdokument.

Lønnsanslaget for kommunesektoren er 0,2 prosentpoeng høyere enn for økonomien i sin helhet. Det har sin bakgrunn i en antagelse om at sammensetningseffekter vil dra lønnsveksten for hele økonomien ned. Korona-pandemien har i hovedsak rammet lavlønnsbransjer innen tjenesteyting, og når dette normaliseres til neste år, vil det økte antallet lavlønnede dra gjennomsnittslønna ned. Prisveksten blir trolig relativt lav, blant annet fordi el-prisene og byggekostnadene trolig vil falle noe gjennom neste år, etter meget høy prisvekst i år. 

[1] Se denne artikkelen for en nærmere redegjørelse for hvordan deflatoren er bygget opp

[2] I den endelige deflatorberegningen inkorporeres også effekten av utviklingen i pensjonskostnader ut over lønnsveksten.