Publisert: 08.02.2021
Nedenfor følger KS' innspill i sin helhet.
Behov for trygghet om full kompensasjon for merkostnader og mindreinntekter
Hvor store ekstra kostnader og mindreinntekter kommunesektoren vil få i 2021 er svært usikkert. KS har fått tilbakemelding fra flere kommuner om at de i den første fasen av pandemien måtte omprioritere midler for å opprettholde god økonomistyring. Trygghet om kompensasjon, sikrer at kommuner og fylkeskommuner setter inn ekstramidler der det er nødvendig, uten å måtte gjøre reduksjoner i annet tjenestetilbud. Et viktig tiltak for å gi kommunesektoren slik trygghet, er å forlenge mandatperioden for arbeidsgruppen som vurderer kommunesektorens netto koronakostnader til vi har fasiten for 2021. KS ber komiteen anmode regjeringen om å forlenge mandatperioden.
Mulig skattesvikt
Anslagene for norsk økonomi i nasjonalbudsjettet for 2021 ble av de fleste prognosemiljøer ansett som optimistiske. Etter det har vi fått smittebølge nummer 2, spredning av mutert virus med tilhørende strenge smitteverntiltak og forsinkelse i vaksineleveransene. De økonomiske utsiktene for 2021 fremstår som klart svakere enn det som lå til grunn ved fastlegging av de kommunale skattesatsene. KS ber komitéen anmode regjeringen om at grunnlaget for vekstanslagene i frie inntekter i kommuneproposisjonen må ta utgangspunkt i anslaget i saldert budsjett for skatteinngangen, slik at koronarelatert skattesvikt i 2021 ikke innebærer et permanent tap i årene framover.
Kommunal kompensasjonsordning til lokale virksomheter
KS er svært positiv til forslaget om å gi kommuner 1 milliard kroner til å støtte lokale bedrifter som har mistet næringsgrunnlaget gjennom pandemien. Kommunene har ofte god oversikt over utfordringene i næringslivet i sin kommunen og kan fange opp bedrifter som sliter. Særlig for mindre bedrifter som kan ha vanskeligere for å få lån til å holde driften gående i underliggende lønnsomme virksomheter, kan dette være avgjørende.
Tilbakemelding fra kommunene tyder på at behovet for tilskudd til næringslivet lokalt er større enn den foreslåtte bevilgningen. Lokal kompensasjon kanalisert gjennom kommunene kan derfor gjerne gis en større vekt i den samlede kompensasjonen for korona til næringslivet.
Størrelsen på tilskuddet til den enkelte kommune bør reflektere utfordringer som kommunene står overfor både med hensyn til ledighetsnivå og smitteverntiltak. Det betyr blant annet at kommuner med høyere ledighet bør få et høyere beløp per innbygger enn kommuner med et ledighetsnivå som er rett over landsgjennomsnittet. KS vil ellers understreke at de kommuner som 1. februar innførte smitteverntiltak på nivå 5 også bør inkluderes i første tildelingsrunde av disse midlene.
KS vil imidlertid peke på at også kommuner med lavere arbeidsledighetsnivå enn landsgjennomsnittet opplever sterk koronarelatert vekst i ledigheten med store utfordringer for det lokale næringslivet som konsekvens. KS anbefaler derfor at komitéen ber regjeringen legge inn vekst i ledighet generelt som del av kriteriene for tildeling og utforme nærmere fordelingsnøkler i samarbeid med KS.
Tilskudd til bedriftsintern opplæring
Fylkeskommunene har fått en styrket rolle i regional nærings- og kompetanseutvikling. Den økte bevilgningen bidrar til at fylkeskommunene kan tilpasse innsatsen overfor bedrifter som rammes av virusutbruddet. Fylkeskommunene rapporterer om at ordningen er treffsikker og at det er behov for ytterligere midler. KS ber komitéen vurdere å styrke rammebevilgningen til fylkeskommunene ut over regjeringens forslag på 200 millioner kroner.
Infrastruktur
Forbedring av infrastruktur er eksempel på tiltak som både bidrar til økt aktivitet i næringslivet, samtidig som de bidrar til å dekke viktige samfunnsmessige behov. God og effektiv infrastruktur vil være viktig på veien ut av den økonomiske krisen og også styrke næringslivets konkurransekraft. KS vil spesielt peke på tre tilskuddsordninger som Stortinget bør vurdere å forsterke som ledd i dette:
- Tilskudd til flom og skredforebygging. Ordningen bør også utvides til å dekke forebygging og sikring for større overvannstiltak.
- Støtte til utbygging av digital infrastruktur i områder hvor det ikke er kommersielt grunnlag for dette, kanalisert gjennom fylkeskommunene
- Fylkeskommunenes rammer til vedlikehold av fylkesvegnettet
Tilskudd til sommerskole
KS er positiv til at det foreslås midler til sommerskole. KS er fornøyd med at regjeringen legger til rette for at kommunen kan samarbeide med lokale krefter og tilpasse til lokale forhold. Kommunene bør også ha en mulighet til å benytte seg av dette tilskuddet til tilbud om læring og aktivitet også utover en ren sommerskole. Det vil kunne bidra til at flere elever kan benytte seg tilbudet. KS ber komitéen presisere et slikt økt handlingsrom for bruk av midlene i merknad.
Tiltak for fullføring av videregående skole
KS er svært positiv til det foreslåtte målrettede lærlingtilskuddet for bransjer som er særlig rammet av pandemien, og mener dette har bedre effekt enn en mer generell økning i lærlingtilskuddet. Fylkeskommunene har god erfaring med å bruke slike tilskudd på en effektiv måte som er tilpasset det regionale arbeidsmarkedet.
Allmenne kulturformål
KS er positiv til at stimulerings- og kompensasjonsordningene for kulturfeltet forlenges, men er kritisk til at midlene i sin helhet forvaltes av statlige etater som dermed får en betydelig makt over kulturfeltets fremtid. KS mener deler av tiltaksmidlene bør forvaltes av folkevalgte i kommuner og regioner i hele landet som kjenner det lokale kulturlivets økosystem, muligheter og utfordringer. Dette vil bidra til å spre makt og tilpasse tiltakene til ulike regionale forhold. KS mener derfor at noe av de foreslåtte tiltaksmidlene som forvaltes av Kulturrådet bør overføres til fylkene.
KS vil også vise til at 34 kommunale kulturhus og kinoer har fått krav om tilbakebetaling av støtte som følge av en nytolkning av vilkårene i kompensasjonsordningen. KS mener det er urimelig at institusjoner som utgjør grunnmuren i kulturtilbudet på små og større steder settes i en svært vanskelig situasjon i en allerede krevende tid for sektoren. Dersom klage på disse vedtakene ikke fører frem, mener KS at disse institusjonene må kompenseres på annen måte for å sikre et fortsatt godt kulturtilbud i hele landet. KS ber komitéen legge føringer for regjeringens videre behandling av dette gjennom merknad.
