Etter 2½ års konjunkturoppgang er norsk økonomi nå på vei ut lavkonjunkturen og kapasitetsutnyttelsen er tilnærmet normal. Arbeidsledigheten har falt og er nå nær gjennomsnittet for siste 20-25 år. De aller fleste som presenterer prognoser for konjunkturutviklingen regner med at konjunkturoppgangen fortsetter også i 2020. Det er større usikkerhet knyttet til om oppgangen fortsetter neste år. Det er ingen åpenbare faktorer som i så fall skal drive veksten neste år.

Når konjunkturene normaliseres bør finanspolitikken være konjunkturnøytral. I budsjettopplegget anslås budsjettimpulsen i 2019 til 0,5 pst. Negativ budsjettimpuls i 2018 gjør at budsjettene for disse to årene sett under ett virker om lag nøytralt på økonomien. 

I budsjettopplegget bør en også vurdere de mer langsiktige utfordringer i økonomien. Kostnadsmessige utfordringer knyttet til eldrebølgen vil for alvor melde seg om 5-10 år når de store fødselskullene rett etter krigen blir så gamle at helse- og omsorgsbehovene virkelig skyter fart. 

Pensjonsfondet har økt betydelig de siste månedene. Pensjonsfondets størrelse innebærer at det er gode grunner til å ha en solid buffer fra 3-prosentbanen for å unngå en ødeleggende innstrammingspolitikk dersom store rystelser på verdens børser eller en kraftig styrking av krona får kroneverdien av pensjonsfondet til å falle. For kommunene handler dette om hvor stor stabilitet i økonomiske rammevilkår en kan håpe på i årene framover.

Kommunesektoren har hatt solide driftsresultater de siste årene. Dette har hatt sammenheng med at skatteinntektene har blitt høyere enn ventet. I 2018 fører også uventet høy skatteinngang samt utbetalinger fra Havbruksfondet til høyere inntektsnivå enn budsjettert ved starten av året. I motsatt retning har veksten i elektrisitetspriser ført til høyere kostnader. Sektorens samlede netto driftsresultat vil i 2018 falle fra året før, men fortsatt være over anbefalingene fra Teknisk beregningsutvalg. Reell nedgang i de frie inntektene fra 2018 til 2019 trekker i retning av betydelig lavere netto driftsresultat for sektoren i 2019. Dette underbygges av KS budsjettundersøkelse som viser at budsjettarbeidet var krevende for 2019. En stor andel av kommunene påpekte i undersøkelsen at de måtte gjennomføre betydelige effektiviserings- og sparetiltak for å få budsjettene i balanse.

I Revidert nasjonalbudsjett presenteres de nye beregningene for kommunenes inntektsbortfall som følge av at verk og bruk ble avskaffet som selvstendig grunnlag for eiendomsskatt. Etter takseringen i kommunene det gjelder, er det klart at det endelige provenytapet når overgangsordningen er avviklet om 7 år vil være om lag 230 millioner kroner, hensyn tatt til kompensasjonsordningen på 500 millioner kroner eller om lag 35 millioner høyere enn kompensasjonsbeløpet i 2019.

Innretningen på kompensasjonsordningen fordeler inntektstapet likt pr innbygger i alle kommunene, slik at ingen taper stort på dette. Tallet 500 millioner kroner tar vi til etterretning – det har Stortinget tidligere bestemt. Men Stortingets premiss for denne øvre rammen var at den ville sikre en tilnærmet full kompensasjon. Det følger både av selve vedtaket og av anmodningsvedtaket fra flertallet i finanskomiteen for ½ år siden:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2019 med en ny vurdering av størrelsen på kompensasjonsordningen for bortfall av eiendomsskatt på produksjonsutstyr og installasjoner, basert på resultatet av kommunenes retaksering

Arbeids- og sosialdepartementet og KS er enige om å kartlegge i hvilken grad endringene i regelverket for AAP har betydning for kommunenes utgifter til økonomisk sosialhjelp. Det er nedsatt en arbeidsgruppe som jobber med saken, men bevilgningen som foreslås i RNB er en ensidig beslutning foretatt av regjeringen, basert på 2018-tall. KS legger vekt på at regjeringen må følger opp enigheten med KS om at kommunene skal få kompensert merutgiftene. Det er for tidlige å si noe om de langsiktige konsekvensene for kommunene, da full effekt av regelendringene i AAP først vil slå ut i 2021.

KS er glad for at rammen for investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplasser er utvidet i RNB 2019. Samtidig trenger kommunene mer forutsigbarhet i ordningen. De tre siste årene har regjeringen først satt ned tilsagnsrammen for neste år i forslaget til statsbudsjettet, og så økt den igjen i revidert. Økningen i RNB gir dermed en tilsagnsrammen for hele året omtrent som for fjoråret.

Fylkeskommunene vil bidra til det grønne skiftet. Det er bra at det foreslås å bruke 24 mill. kroner til å redusere utslippene fra hurtigbåter. Likevel trengs det betydelig større beløp hvis regjeringens mål om utslippsfri kollektivtrafikk i 2025 skal nås. Det skal i år lyses ut flere store anbud på hurtigbåter og KS frykter dette beløpet vil være for lavt til å få innvirkning på disse anbudene. Vi snakker her om teknologiske løsninger for både batteri- og hydrogendrift som fortsatt ikke er på markedet

Det er allerede et stort behov for å dekke økte merkostnader for drift av fylkeskommunale el-ferger. En analyse Menon og TØI har foretatt viser at merkostnadene for fossilfrie kollektivløsninger vil øke fra 200 millioner kroner i år til 480 millioner kroner neste år. Dette er utgifter som belastes de fylkene som går foran i det grønne skiftet. Skal man få en full omlegging av fergetrafikken og senere hurtigbåttrafikken, er det viktig at det kommer på plass en ordning for sikring av slike merutgifter.

Digitalisering i kommunal sektor legger til rette for økt produktivitet og et enklere og bedre tjenestetilbud til innbyggere og næringsliv. Ekom-infrastrukturen utgjør grunnmuren for denne digitaliseringen.

Det ble bevilget i underkant av 200 mill. kroner til bredbåndsutbygging i områder hvor dette ikke er kommersielt lønnsomt i 2019. KS er tilfreds med at regjeringen foreslår å øke dette med ytterligere 50 millioner kroner nå i RNB. I lys av behovene for ekominfrastruktur over hele landet, ikke minst for å kunne hente ut gevinster ved digitalisering av kommunale tjenester i spredtbodde områder, håper KS at komiteen kan oppfordre regjeringen til å videreføre og øke denne satsingen i påfølgende statsbudsjetter.

Den kommunale helse- og omsorgstjenesten har et stort behov for bedre journalløsninger, og hele helsetjenesten har behov for bedre samhandlingsløsninger. En innbygger en journal – Løsning for helhetlig samhandling og felles kommunal journal – er et høyt prioritert prosjekt for kommunesektoren og viktig for en samlet helsetjeneste, og innbyggerne i Norge. Storbyene og KS bidrar med til sammen 10 millioner kroner til forprosjektet- og er glade for at regjeringen nå har foreslått å bevilge 20 millioner i friske midler til prosjektet nå i RNB.