Gjennomgangen av tallene for 2019 viser at det fortsatt er små forskjeller i byggesaksgebyrene i norske kommuner og bekrefter hovedtrekkene i en større gjennomgang Oslo Economics gjorde for KS i 2018.

Lenkeblokk Icon Små forskjeller i kommunenes plan- og byggesaksgebyrer

Det er dermed grunn til å anta at det fortsatt er følgende faktorer som forklarer forskjeller i kommunenes plan- og byggesaksgebyrer:

  • Kommunene tar politiske og strategiske hensyn, både ved ikke å påberegne full dekning av selvkost, og gjennom å tilpasse de ulike gebyrsatsene
  • Kommunene har ulik praksis for å beregne selvkost, særlig når det gjelder indirekte kostnader
  • Kommunene har ulik utforming av sine gebyrregulativ, både når det gjelder hvilke karakteristika ved tiltaket som bestemmer gebyret for den enkelte søknad, og gebyrsatsenes størrelse. Dette gjør at sammenligninger av kun enkelt gebyrer mellom kommuner ikke vil gi et fullstendig bilde av gebyr nivået.

Gjennomgangen av Kostra-tallene for 2019 viser at det fortsatt ikke er vesentlige endringer i hovedtrekkene fra FoU-rapporten. Disse viser at gebyret for oppføring av en 200 m2 enebolig i norske kommuner var under 15 000 kroner i flertallet av norske kommuner, slik det også var i 2018. 

Figuren over viser at i 2019 hadde 90 prosent av kommunene byggesaksgebyr for oppføring av enebolig som ligger på og under 25 990 kroner og 95 prosent ligger på og under 31 060 kroner (24000 og 30 000 i 2018). I 2018 hadde Kostra tall fra 401 kommuner, i 2019 393.

Sammenlignet med 2018 er det i hovedsak mindre endringer, men den gjennomsnittlige økningen har vært høyere enn lønns- og prisveksten. Andelen kommuner med gebyr under 10 000 kroner er noe lavere, og gjennomsnittsgebyret er økt med 6 % fra 14 105 i 2018 til kroner 14 961 i 2019. Gebyret i mediankommunen har økt med 7,6 % fra kroner 12 270 i 2018 til kroner 13 200 i 2019.

Byggesaksgebyrene øker med kommunestørrelse

Når det gjelder hvordan gebyret varierer mellom kommunene, er viser tallene at gebyrnivået er stigende med kommunens innbyggertall. En mulig forklaring er at byggesaksbehandlingen er mer komplisert i kommuner med tettbygde områder og hvor det er større knapphet på ledige byggearealer sentralt i kommunen.

   

Minimum

10 persentil

Median

90 persentil

Maksimum

Under 3 000 innbyggere

0

4 520

8 325

15 000

21 500

3-5000 innbyggere

0

6 208

11 834

18 753

31 000

5-10000 innbyggere

7 200

9 518

14 239

25 454

42 000

10-20000 innbyggere

9 358

12 530

18 150

32 067

38 690

20-50000 innbyggere

11 400

14 622

22 585

34 995

43 300

50 000 og flere innbyggere

20 000

20 780

25 335

35 520

40 300

Landet

0

5 952

13 200

25 990

43 300

Gebyrene høyest i Viken og Oslo

Gebyret for oppføring av enebolig er lavest i Nord-Norge og høyest i Viken med Oslo. Mange av kommunene med lave gebyrer sliter med lav befolkningsvekst. Byggesaksgebyrets størrelse er oppad begrenset til full selvkost, men det er anledning til å ta et lavere beløp. Lave byggesaksgebyrer kan dermed være et virkemiddel for å tiltrekke seg nye innbyggere.

 

10 persentil

Median

90 persentil

Maksimum

Gjennomsnitt

Viken og Oslo

12 200

23 655

36 350

43 300

23 982

Innlandet

6 350

14 250

20 205

25 950

13 835

Vestfold og Telemark

9 140

21 400

24 200

34 585

17 525

Agder

6 771

11 000

19 168

35 383

12 662

Rogaland

4 905

13 780

25 943

34 000

15 339

Vestland

7 570

12 777

18 593

31 000

13 252

Møre og Romsdal

8 805

13 160

20 420

35 500

14 040

Trøndelag

6 979

13 500

23 132

29 190

14 100

Nordland

4 714

9 247

18 634

23 632

10 230

Troms og Finnmark

4 500

7 000

15 356

23 354

8 647