Regjeringen har foreslått tvungen lønnsnemnd i arbeidskonfliktene mellom KS og henholdsvis Utdanningsforbundet, Skolenes landsforbund og Norsk Lektorlag. Arbeidstakere som har vært i streik har derfor gjenopptatt arbeidet onsdag 28. september.

Norge har ingen generell lov om tvungen lønnsnemnd. Loven må derfor vedtas av Stortinget i hvert enkelt tilfelle. Loven vil henvise tvisten til avgjørelse i Rikslønnsnemnda. Hva som blir resultatet av hovedtariffoppgjøret 2022 for medlemmer av Utdanningsforbundet, Skolenes landsforbund og Norsk Lektorlag skal dermed avgjøres av Rikslønnsnemnda. Nemndas kjennelse får virkning som tariffavtale mellom partene.

Lenkeblokk Icon Få mer informasjon om Rikslønnsnemnda her

Les mer om prosessen for tvungen lønnsnemnd

Iverksetting av lønnsoppgjøret

For de tre lærerorganisasjonene gjelder fortsatt Hovedtariffavtalen (HTA) for perioden 1. mai 2020 - 30. april 2022 på ettervirkning inntil avgjørelsen fra Rikslønnsnemnda foreligger. For medlemmene av disse forbundene skal de sentralt fastsatte lønnsendringene fra hovedoppgjøret pr. 1.5.2022 derfor ikke iverksettes. De øvrige endringene i HTA som er avtalt med de 37 organisasjonene som KS fikk en meklingsløsning med, gjelder heller ikke for medlemmer av de tre lærerorganisasjonene.

Vi vet ikke når tvisten vil bli behandlet av Rikslønnsnemnda. KS vil arbeide for at Rikslønnsnemnda skal behandle tvisten så raskt som formelt og praktisk mulig. Vi vil meddele Rikslønnsnemndas kjennelse så snart den foreligger.

Gjennomføring av lokale lønnsforhandlinger etter HTA kapittel 3.4 og 5.1

De lokale partsrelasjonene er nå gjenopprettet. Lokale lønnsforhandlinger etter HTA kap. 3.4 og 5.1 for medlemmer av Utdanningsforbundet, Skolenes landsforbund og Norsk Lektorlag kan nå gjennom­føres. KS anbefaler at kommunen/fylkeskommunen inviterer de tre organisasjonene til et møte der referat(er) fra lønnspolitisk drøftingsmøte(r) blir gjennomgått, og organisasjonene gis anledning til å komme med sine synspunkter på dette. Ved behov kan det utarbeides et tillegg til referatet fra lønns­politisk(e) drøftingsmøte(r).

Dersom de lokale forhandlingene allerede er gjennom­ført med de øvrige organisasjonene, vil det være hensiktsmessig å avklare den videre forhandlings­prosessen med de tre lærerorganisasjonene (blant annet forhandlingsdatoer og tilgang til relevante lønnsopp­lysninger). For øvrig vil grunnlaget for forhandlingene på vanlig måte være det som følger av forhandlings­bestemmelsene og kommunens/fylkeskommunens lønnspolitikk.

I henhold til hovedtariffavtalen bør forhandlingene gjennomføres innen 1. oktober. KS oppfordrer til at forhandlingene gjennomføres så snart som mulig. Ved enighet i de lokale forhandlingene iverk­settes lønnsendringene så snart det er praktisk mulig.

Sammenhengen mellom frontfagsrammen, årslønnsvekst og datolønnsvekst

Streiken har avdekket forvirring rundt begrepene frontfagsramme, årslønnsvekst og datolønns­vekst. Noen har ment at de har kommet “dårligere ut” av årets lønnsoppgjør enn andre fordi de ikke har fått “frontfagsrammen”, altså ikke fått et tillegg på 3,84 %.

Det er ikke slik at lønnstillegget den enkelte arbeidstaker får er sammenlignbart med rammen for oppgjøret etter HTA kapittel 4. I lønnsoppgjøret i henhold til dette kapitlet består rammen av følgende tre elementer:  (1) et overheng fra året før, (2) et anslag for lønnsglidningen, samt (3) tarifftillegg justert for når på året tilleggene gjelder fra.

I årets oppgjør var det et overheng på 1,7 prosent fra året før. I tillegg var glidningen anslått til 0,2 prosent. Dermed var 1,9 prosentpoeng av rammen bundet opp før tarifftillegg kunne gis. Tariff­tilleggene ble gitt som kronetillegg som varierte med stillingsgruppe og ansiennitet. I gjennomsnitt tilsvarte kronetilleggene en prosentvis økning av den enkelte arbeidstakers årslønn med 2,9 prosent (varierte fra 2,5 til 3,1 prosent). Men tarifftilleggene hadde virkning fra 1. mai, det vil si i 8 av årets 12 måneder. Dermed ble årsvirkningen av tarifftilleggene 8/12-deler av 2,9 prosent. Det vil si 1,94 prosent.

Rammen for oppgjøret i kapittel 4 ble dermed; 1,7 + 0,2 + 1,94 = 3,84 prosent. Det vil si at anslått årslønnsvekst fra kalenderåret 2021 til kalenderåret 2022 er 3,84 prosent. Dette tallet kan ikke sammenlignes med hva den enkelte arbeidstaker fikk per 1. mai 2022.

Stort sett er det slik at dersom tillegget den enkelte arbeidstaker fikk per 1. mai er lavere enn rammen i kapittel for oppgjøret, så vil tillegget den enkelte arbeidstaker får per 1. mai året etter  være høyere enn rammen for oppgjøret. Dette har å gjøre med at overhenget er høyt og lavt annet hvert år.