Kommunelaget må styrkes, ikke splittes

Utdanningsforbundets leder – som også er Unios forhandlingsleder – bruker sterke ord og tøffe påstander om lærernes lønnsnivå og lønnsutvikling.

Gangsø reagerer på noe av retorikken som brukes i oppkjøringen til forhandlingsinnspurten.

- Allerede etter forhandlingsåpningen nærmest truet Steffen Handal med «ekstrem streikevilje» blant lærere – etter halvannet år med tiltak som har rammet både elever, lærere og foreldre hardt og alvorlig, er det et dårlig bidrag til å finne gode og samlende løsninger. Da bør det være et minstekrav at påstandene er korrekte. Det er de ikke, dessverre og heldigvis, sier Gangsø.

Han understreker at KS ikke forhandler med «lærerne» på den ene siden og «øvrige ansatte» på den andre, men med fire forhandlingssammenslutninger som til sammen representerer 40 arbeidstakerorganisasjoner. Alle de fire sammenslutningene organiserer undervisningspersonale.

- Også i tariffoppgjør må KS ta ansvar for hele laget, og for hele bredden av kommunale og fylkeskommunale tjenester. Det kommer vi til å gjøre også i årets oppgjør, sier Tor Arne Gangsø.

KS’ forhandlingsleder viser til at tariffspørsmål som oftest er altfor komplisert til at samlede resultater over tid lar seg uttrykke i enkelttabeller.  

- Vi skjønner selvsagt at i en forhandlingssituasjon er det fristende å kaste ut enkle og sterke påstander, vel vitende om at det kreves et ganske stort detaljnivå og mange kompliserte forklaringer å gå i rette med dem. Når det allerede i utgangspunktet viftes med streikevåpen i en så alvorlig situasjon som Norge og ikke minst skolen befinner seg i, kan vi imidlertid ikke la påstandene bli stående, sier Gangsø, og lister opp følgende fem punkter:

1. Det er ikke slik at alle grupper i kommunesektoren fikk et tillegg på 1,7 prosent i fjor. Dette er tallet for kommunesektoren totalt sett. Lønnsveksten i gruppe 2 i Hovedtariffavtalen – arbeidstakere med U/H-utdanning, altså de Unio forhandler på vegne av, ble samlet på 2,0 prosent. Lønnsveksten for denne gruppen ble altså 0,3 prosentpoeng høyere enn rammen fra frontfaget, og bare 0,2 prosentpoeng lavere enn lønnsveksten i NHO-området.

2. De siste fem årene samlet – inkludert 2020 – har ansatte i KS-området hatt en gjennomsnittlig lønnsøkning på 13,8 prosent, mot 12,8 prosent for ansatte i NHO-bedrifter i industrien. For gruppe 2 (se over) har økningen vært på 14,2 prosent – 1,4 prosentpoeng mer enn ansatte i NHO-bedrifter i privat industri.

3. Av dem som omfattes av sentrale forhandlinger i kommunesektoren, er lærere blant de høyest lønte. Om vi rangerer de største stillingskodene i kommunesektoren etter garantilønn, finner vi lærere på første, tredje og femte plass. Ser vi på gruppene med sentrale forhandlinger, ligger lærere på første, andre og fjerde plass, mens sykepleiere ligger som nummer tre.

4. Forskjellen i lønnsvekst mellom lærere og øvrige ansatte de siste ti årene er svært liten.

5. Det finnes ikke reelt grunnlag for å hevde at lønnsnivå og lønnsutvikling er årsak til at antall studenter som hadde lærerutdanning som førstevalg har gått ned fra i fjor. Ny grunnskolelærerutdanning på mastergradsnivå gjør at nyutdannede grunnskolelærere blir lektorer. Den laveste begynnerlønna for nyutdannede lektorer med 5 års utdanning er nå – før lønnsoppgjøret – på kr. 516 400. Dette er et garantert lønnsnivå som svært mange andre nyutdannede med mastergrad i offentlig sektor må se langt etter. For øvrig har de fleste lektorer høyere lønn enn garantilønn.

- I forhandlingssituasjoner er det alltid slik at parter sammenligner seg med andre som man mener har kommet bedre ut. Det er enkel logikk at ingen ønsker å framstille egen gruppe som lønnsvinnere idet man går inn i forhandlinger. Og for de aller fleste grupper er det relativt lett å finne tall som støtter egne synspunkter, sier Gangsø, og legger til:  

- KS er i en annen situasjon. Vi må ivareta hele kommunesektorens – fellesskapets – behov. Det er det samlede laget som leverer de gode resultatene. Jobben er å gjøre laget enda bedre. Satser vi for mye eller for lite på én lagdel, blir hele laget dårligere. Det tjener ingen, men mange taper.