Frontfagsmodellen og lønnsvekst

Foto: Mostphotos

Lenkeblokk Icon Les mer her

I det helt spesielle året 2020 er det riktig at lønnsveksten i privat sektor ble noe høyere enn i offentlig sektor, herunder i kommunal sektor. Å tolke det som en dokumentasjon på at modellen ikke «virker», blir likevel helt feil. Ser vi imidlertid på de siste fem årene samlet, har ansatte i kommunesektoren hatt noe bedre lønnsutvikling enn ansatte i privat sektor.    

Modellen er dynamisk og skal nettopp virke over tid. Det betyr at i hvert enkelt oppgjør er resultatet i frontfaget verken gulv eller tak for lønnsveksten i andre sektorer, men en norm som alle andre forhandlingsområder forholder seg til.

Siden enigheten i Holden III-utvalget, dvs. perioden 2014 – 2020, har årslønnsveksten i NHO-bedrifter i industrien samsvart godt med rammeanslaget. Størst differanse var det i 2016 da lønnsveksten ble 0,5 prosentpoeng lavere enn anslaget, og i 2020 da lønnsveksten ble 0,5 prosentpoeng høyere enn anslaget. For de resterende årene har differansen vært 0,2 prosentpoeng eller mindre, den ene eller andre veien. Dette viser at frontfagsrammen over tid har vist seg troverdig.  

Oppgjøret i 2020 var – som alle vet – helt spesielt. Koronakrisen førte til at oppgjøret ble forskjøvet fra våren til høsten, og det ble gjennomført under stor usikkerhet for både landets og kommunenes økonomi. I en slik situasjon ble partene i kommuneoppgjøret raskt omforent om at det var spesielt viktig at rammen fra oppgjøret i frontfaget ikke ble overskredet i vår sektor. Når nesten hele denne trange rammen (1,6 prosent av rammen på 1,7 prosent) allerede var brukt opp som resultat av det som var fremforhandlet under oppgjøret i 2019 (ikke minst som følge av et betydelig løft for sykepleierne i kommunene), var alle parter innforstått med at oppgjøret ville gi svært lave lønnstillegg i vår sektor. 

Når vi vurderer tallene for 2020, må vi også ta i betraktning at lønnsnivået i privat sektor dette året i stor grad kan være påvirket av permitteringer, konkurser og andre strukturelle endringer, i tillegg til de rene lønnstilleggene. Svært enkelt forklart: Når en bedrift må redusere antall ansatte, er det ofte de med lavest ansiennitet – og derfor lavest lønn – som må gå først. Dermed vil det gjennomsnittlige lønnsnivået i bedriften gå opp, selv om bedriftens lønnsutbetalinger går ned på grunn av færre ansatte.

Tallene fra TBU er makrotall – dvs. de viser lønnsutviklingen for hele grupper av arbeidstakere, ikke for den enkelte. Igjen svært enkelt forklart: Om en ansatt høyest på ansiennitetsstigen blir pensjonist og erstattes av en nyutdannet lavest på stigen, vil det gjennomsnittlige lønnsnivået for gruppen samlet gå ned – uten at noen har gått ned i lønn.

Det er én viktig forskjell mellom oppgjørene i privat, konkurranseutsatt sektor og i kommunal sektor: Mens det aller meste av tilleggene for de store ansattgruppene i kommunesektoren blir fastsatt i forhandlinger mellom de sentrale partene, blir det aller meste av lønnstilleggene i privat sektor avtalt lokalt. Også for frontfaget selv er altså frontfagrammen en norm, ikke det endelige resultatet. Det ser vi først når Teknisk Beregningsutvalg for inntektsoppgjørene (TBU) legger frem resultatene året etter. For 2020 viste de altså at frontfaget selv, i motsetning til kommunal sektor, hadde hatt bedre lønnsutvikling enn den rammen som ble avtalt i de sentrale forhandlingene.  

Men igjen er det viktig å minne om at dette gjelder ett enkelt år, ikke utviklingen over tid. Samlet sett har kommunesektoren i årene 2016 til 2020 hatt en lønnsutvikling på 13,8 prosent, mot 12,8 prosent i privat industri. Og selv om oppgjøret i kommunesektoren holdt seg nøyaktig på rammen på 1,7 prosent i fjor, hadde ansattgruppene i det som heter kapittel 4, gruppe 2 (som inkluderer lærere og sykepleiere) en vekst på 2,0 prosent. Samlet fra 2016 til i fjor hadde disse gruppene en vekst på 14,2 prosent, altså 1,4 prosentpoeng mer enn frontfaget.

 

 

Frontfags- ramme

NHO-bedrifter i industrien

Staten

Spekter helse

KS-området

Kap. 4

Kap. 4, gruppe 1

Kap. 4, gruppe 2

2016

2,4

1,9

2,4

2,0

2,5

2,5

2,6

2,5

2017

2,4

2,4

2,3

3,6

2,5

2,4

2,5

2,4

2018

2,8

2,6

2,7

3,4

2,9

2,9

2,8

2,9

2019

3,2

3,1

3,8

3,4

3,5

3,5

3,5

3,7

2020

1,7

2,2

1,8

1,8

1,7

1,7

1,5

2,0

Samlet vekst 2015-2020

 

12,8

13,7

15,0

13,8

13,7

13,6

14,2

Kilde: Teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene (TBU) og Teknisk beregnings- og statistikkutvalg for kommunesektoren (TBSK)

Se mer på nettsiden til Tariff 2021