Rett til ammefri
Retten til fri for å amme er regulert i arbeidsmiljøloven § 12-8 (1):

«(1) Kvinne som ammer sitt barn kan kreve den fri hun av den grunn trenger. Fritiden kan for eksempel tas ut i minst en halv time to ganger daglig eller som redusert arbeidstid med inntil én time hver dag.»

Ammefritiden skal være knyttet til formålet med permisjonsbestemmelsen, som er amming. Det er ikke forenelig med bestemmelsens formål å samle opp fritiden for å ta den ut samlet på andre tidspunkter. Bestemmelsen gir ikke en generell rett til fri fordi man ammer. Det er en forutsetning for å få ammefri at tiden faktisk brukes til amming.

Rett til ammefri med lønn
Rett til ammefri med lønn er regulert både i aml. § 12-8 (2) og i HTA kapittel 1 § 8, punkt 8.3.4. Etter aml. § 12-8 (2) er retten til lønn begrenset til en time på arbeidsdager med avtalt arbeidstid på syv timer eller mer:

(2) Kvinne som har ammefri etter første ledd, har i barnets første leveår rett til lønn inntil én time på arbeidsdager med avtalt arbeidstid sju timer eller mer.»

Rett til lønn ved ammefri i HTA (2022-2024) kapittel 1 § 8 punkt 8.3.4 gir videre rett til lønn under ammefri enn det aml. § 12-8 gjør.:

«Arbeidstaker gis fri med lønn i inntil 2 timer pr. arbeidsdag for å amme sitt barn i barnets første leveår. Ved særskilte behov hos barnet gis fri med lønn også utover barnets første leveår»

KS får en del henvendelser om hvordan retten til ammefri med lønn stiller seg for deltidsansatte. En forholdsmessig beregning etter stillingsstørrelse kan i mange tilfeller være hensiktsmessig, men behovet vil variere etter hvordan arbeidstiden er lagt opp, herunder lengden på arbeidsdagene. Dette må vurderes konkret. 

Nærmere om retten til lønn under ammefri i barnets første leveår

Arbeidstakere omfattet av bestemmelsene i Hovedtariffavtalen gis rett til fri med lønn i inntil to timer per arbeidsdag for å amme sitt barn i barnets første leveår. Det er ikke et særskilt krav til arbeidsdagens lengde, Hovedtariffavtalen gir altså arbeidstakere bedre rettigheter enn hva som følger av arbeidsmiljøloven. KS anbefaler at arbeidsgiver går i dialog med arbeidstaker for å finne ut hvordan ammefritiden kan organiseres mest mulig hensiktsmessig. Det vil som utgangspunkt være barnets behov og morens mulighet til å styre ammingen som påvirker uttaket av ammefritiden. Det kan ikke foretas noen prøving av om amming er til barnets fordel, eller om det av andre årsaker er nødvendig at barnet ammes. Arbeidsgiver kan be om dokumentasjon på at amming fortsatt foregår ut over ni måneder etter fødsel. En erklæring fra lege eller helsesykepleier om at amming fortsatt foregår vil være tilstrekkelig dokumentasjon, for rett til lønn under permisjonen inntil barnet fyller ett år.

Nærmere om retten til lønn under ammefri etter barnets første leveår

Vi vil understreke at vilkårene for rett til permisjon etter arbeidsmiljøloven for å amme barnet etter barnets første leveår er de samme som i barnets første leveår. Det er i utgangspunktet ingen begrensninger på hvor lenge arbeidstakere kan kreve ammefri, men det er som nevnt en forutsetning at arbeidstaker trenger fri for å amme.

Retten til lønn etter aml. § 12-8 gjelder kun i barnets første leveår, og arbeidstaker har dermed etter loven ikke krav på lønnet permisjon etter barnets første leveår. Etter Hovedtariffavtalen (2022-2024) gis det som hovedregel kun rett til lønn under ammefri i barnets første leveår. Det innebærer at arbeidstaker kan ha rett til permisjon for å amme sitt barn etter barnets første leveår, men ikke nødvendigvis med lønn. Arbeidstaker vil unntaksvis ha rett til lønn under ammefri også etter barnets første leveår, forutsatt at det foreligger særskilte behov hos barnet som gjør at det må ammes i arbeidstiden. Det kan f.eks. være premature barn som sliter med å ta til seg annen næring og heller ikke kan ta flaske. Det er altså viktig å merke seg at «særskilte behov hos barnet» ikke er et vilkår for å kunne få permisjon etter arbeidsmiljøloven utover barnets første leveår, men det er et vilkår for å få lønn under permisjonen. Det er ikke regulert hvordan «særskilte behov hos barnet” skal dokumenteres. Det vil være naturlig at det er fagpersonen som følger opp de særskilte behovene hos barnet som dokumenterer behovet for at barnet ammes i arbeidstiden. Det innebærer at det ikke nødvendigvis må foreligge legeerklæring. Dokumentasjon fra helsestasjonen vil for eksempel være tilstrekkelig. Dokumentasjonen må inneholde informasjon om hvor lang tid fremover i tid det er behov for å amme i arbeidstiden, og så må det eventuelt fremlegges ny dokumentasjon om behovet vedvarer. 

Dersom arbeidstaker krever ammefri utover barnets første leveår, uten at det foreligger dokumentasjon på at det er “særskilte behov hos barnet”, gis det permisjon uten lønn. I disse tilfellene kan arbeidsgiver be om dokumentasjon på at amming fortsatt foregår.