Norske kommuner og fylkeskommuner spiller en nøkkelrolle i utviklingen av lokaldemokrati og sivilsamfunn i EØS-landene.

Gunn Marit Helgesen, styreleder i KS

Det var budskapet fra kommunesektorens medlemmer da de møtte regjeringen sammen med Sametinget i Europapolitisk forum 2. november. Kommunal- og distriktsdepartementet leder arbeidet med Europapolitisk forum sammen med Utenriksdepartementet, KS og Sametinget. På møtet var fem representanter fra fylkeskommunene og ti representanter fra kommunene. Delegasjonen ble ledet av ordfører i Asker, Lene Conradi.  

Gjennom EØS-midlene skal Norge bidra til å redusere sosiale og økonomiske ulikheter i Europa. Norges bidrag til sosial og økonomisk utjevning i de 15 fattigste EU-landene, går under betegnelsen EØS-midlene. Støtten skal også styrke forbindelsene og samarbeidet mellom Norge og mottakerlandene. Programmet har i inneværende periode (2016-2023) resultert i et betydelig antall samarbeid mellom norske og europeiske kommuner og regioner.

- Norske kommuner og fylkeskommuner spiller en nøkkelrolle i utviklingen av lokaldemokrati og sivilsamfunn i mottakerlandene. Deres lokale kunnskap, og erfaring fra mindre lokalsamfunn og demokratiske institusjoner er helt avgjørende for utvikling i EØS-landene, sier styreleder i KS, Gunn Marit Helgesen.

Utviklingen starter lokalt

I Fafos rapport om hva Norge har oppnådd med EØS-midlene vektlegges spesielt betydningen av å støtte til uavhengige og aktive sivilsamfunn. Sterke sivilsamfunn er en del av grunnmuren i velfungerende demokratier, de ivaretar innbyggeres grunnleggende menneskerettigheter, og sørger for at folk på meningsfullt vis kan delta politisk, økonomisk, sosialt og kulturelt.

- Vi ser nå i Ukraina hvor viktig desentraliseringsreformen, der kommunene i landet fikk større makt, har vært. Det er de lokale myndighetene som til daglig sørger for tilgang til utdanning, fungerende helsetjenester, og tar imot internt fordrevne. Det viser oss at utvikling og utjevning må skje lokalt, sier Helgesen.

Norske kommuner og fylkeskommuner har bidratt med å styrke den lokale utviklingen og et godt styresett i Georgia, Polen, Moldova, Polen og Bulgaria i perioden. Det har blant annet bidratt til.

Demokratibygging fortsatt en bærebjelke i EØS-midlene

Det pågår nå forhandlinger mellom EU og Norge om innretningen på kommende sjuårsperiode. EØS-midlene fordeles på områder som er avgjørende for utviklingen i mottakerlandene.

- Det er uro og krig i verden, og utviklingen i mange europeiske land går i feil retning. Det gjør det ekstra viktig at EØS-midlene fremdeles er rettet mot å støtte opp om demokratiske prinsipper og utvikling av lokalsamfunn ute i Europa, sier styreleder i KS, Gunn Marit Helgesen.

Norske kommuner kan lære mye gjennom både utveksling og prosjektsamarbeid. Fylkeskommunen har en viktig rolle som en katalysator og veileder for økt internasjonalt samarbeid.

EU-programmer blir stadig viktigere for kommunesektoren

- Det er viktig at regjeringen ser på hvordan virkemiddelapparatet i sin helhet fungerer. Det må være god sammenheng mellom norske og europeiske virkemidler. Norsk deltakelse i EU-programmer blir stadig viktigere for kommunesektoren, sier styreleder i KS, Gunn Marit Helgesen.

Oversikt over relevante EU-programmer og mulig nytte for kommunesektoren

Også på Europapolitisk forum ble det påpekt at det er uheldig at regjeringen har foreslått å kutte i de regionale forskningsfondene. 

- Midler fra regionale forskningsfond er ofte første trinn i trappen til prosjekter og finansiering under Horisont Europa. Det er et betydelig rom for at staten kan bidra med bedre veiledning og kompetansebygging, sier Helgesen.

Lenkeblokk Icon Les også: Vil beholde regionale forskningsfond

En ressursarena for europeisk kultursamarbeid

- Kultursamarbeid er også en viktig arena for å styrke demokratiet, ikke minst retten til meningsutveksling og ytringsfrihet. Å gi rom for andre stemmer og mangfold er en viktig del av kultursamarbeidet, sier Helgesen.

Kultursamarbeid lokalsamfunn og kulturinstitusjoner i Europa er viktig, men de ulike EU- og EØS-programmene innenfor kulturfeltet er lite kjent.

- Vi må bli bedre til å veilede i hvilke ordninger som finnes og hvordan kommunesektoren kan nyttiggjøre seg av disse. Og gjerne også finne måter å bidra til at det kommer flere søknader fra hele landet, sier Helgesen.

På Europapolitisk forum ble det tatt til orde for å etablere en ressursarena for europeisk kultursamarbeid. Det kan være møter, kombinert med stimuleringsmidler og nettverk, for å bistå kommunene til å utvikle prosjektsøknader under EUs kulturprogram (Kreativt Europa).

Regjeringens Europapolitiske forum med kommunesektoren og Sametinget er en arena for politisk dialog om aktuelle og relevante europapolitiske saker mellom forvaltningsnivåene.