Hensikten er ofte å investere tidlig for å unngå store fremtidige kostnader for både individ og samfunn. Det er også et mål å bidra til bedre ressursutnyttelse i offentlig sektor, og øke det økonomiske handlingsrommet.

Tiltakene som settes inn kan være nye og innovative, men det kan også handle om å forsterke eller gjenoppta innsatser som man vet virker. Sosiale investeringer forutsetter vanligvis en ganske presis avgrensning av målgruppen, og at innholdet i tiltaket blir definert og forstått likt av partene. Det krever tett samarbeid og tillit mellom de involverte parter.

Muligheter i nye samarbeid

I en tid der budsjettene er trange, og flere barn, unge og voksne opplever sosiale utfordringer, ligger det store muligheter i nye samarbeid. Særlig egner sosiale investeringer seg på problemer som møter systemiske barrierer i velferdssamfunnet. Eksempler på slike barrierer kan være vanskeligheter med å jobbe på tvers, kortsiktig budsjettering, eller manglende økonomiske insitamenter til å igangsette tidlige, forebyggende og mer effektive tiltak.

Det er et gjennomgående problem i offentlig sektor at gevinstene av nye tiltak ofte kommer i andre budsjetter enn i de tjenestene som finansierer innsatsen. Skjeve økonomiske insitamenter er en av hovedgrunnene til at det noen ganger kan være vanskelig å etablere samarbeid mellom sektorer og forvaltningsnivåer, og med aktører utenfor offentlig sektor. Jo flere sektorer og budsjetter som er involvert, desto vanskeligere blir det å enes om felles mål og retning. Det bør likevel være et mål at innbyggerne ikke kommer i klemme i systemet; at struktur og oppbygning ikke står i veien for å skape de beste og mest effektive løsningene. I en sosial investering er det avgjørende å få på plass et samarbeid der man håndterer denne utfordringen helt fra start.

Partnerskap mellom ulike aktører

Sosiale investeringer kobler økonomi og effekt på løsningen av vanskelige utfordringer på velferdsfeltet. Det skjer oftest i partnerskap mellom ulike aktører. Det kan brukes til å finansiere tiltak innen blant annet eldreomsorg, barnevern, rusomsorg, integrering, sysselsetting, frafall fra skole, sykefravær og kriminalomsorg.

Slike samarbeid kan bidra til at man får hjulpet innbyggerne i kommunen på nye måter. Offentlig sektor kan hente inn midler til å finansiere sosial innovasjon, og får mulighet til å etablere nye relasjoner med aktører i lokalsamfunnet. Tiltakene som finansieres er et supplement til det offentlige tilbudet, og leveres ofte av sosiale entreprenører eller av frivillige og ideelle aktører.