Hva er Innovasjonsbarometeret?

Undersøkelsen er representativ for de to sektorene, og er gjennomført i henhold til internasjonale retningslinjer for innovasjonsstatistikk (Oslo-manualen). Den er basert på svar fra 1786 enhetsledere i kommunale virksomheter i de respektive sektorene. 

Det er også gjennomført en undersøkelse på rådmannsnivå (sendt til alle rådmenn og fylkesrådmenn med svarprosent på 42,1 prosent) som sier noe om kommunesektorens overordnede og strategiske satsing på innovasjon. Resultatene fra rådmannsundersøkelsen kommer i tillegg til datagrunnlaget i Innovasjonsbarometeret, og vil bli presentert for første gang på KS Rådmannssamling 21. mars 2018.

Innovasjonsbarometeret bygger på, og er på noen områder sammenlignbart med det danske Innovationsbarometeret. Det danske Innovationsbarometeret er utviklet av Center for Offentlig Innovation (COI) i Danmark.

Hvordan er innovasjon definert?

Innovasjonene skal være gjennomført og tatt i bruk i løpet av de siste to årene, men arbeidet kan godt være satt i gang før dette. Mindre endringer som ikke har ført til forbedringer i aktivitetene og resultatene for virksomheten skal ikke regnes med.

Praktisk gjennomføring av undersøkelsen

Analysebyrået Ipsos har bistått KS med gjennomføring av Innovasjonsbarometeret i form av to nettbaserte undersøkelser. Spørreskjemaet i undersøkelsen ble pilotert hos et utvalg representanter for de ulike typene virksomheter innen helse og omsorg og oppvekst og utdanning som inngår i undersøkelsen.

Undersøkelsen ble gjennomført i perioden 12. september – 30. oktober 2017. Kontaktinformasjon til aktuelle respondenter er hentet fra følgende kilder:

• Kommuneforlaget
• Grunnskolens Informasjonssystem (GSI)
• Utdanningsdirektoratet
• Pedlex (Barnehager)
• Kommunale hjemmesider

Om resultatene i Innovasjonsbarometeret for kommunal sektor

Resultatene fra undersøkelsen blant kommunale og fylkeskommunale ledere innen helse og omsorg og oppvekst og utdanning er vektet på type virksomhet/enhet (grunnskole, VGS, barnehage, alders-/sykehjem, bosenter/omsorgsinstitusjon og helsestasjon/skolehelsetjeneste) og landsdel.

For enhetene innen oppvekst og utdanning utgjør listegrunnlaget populasjonen av enheter i målgruppen. For enhetene innen helseog omsorg finnes det ikke en fullstendig populasjonsoversikt, blant annet fordi organiseringen av aktuelle enheter varierer. Det er likevel Ipsos` oppfatning at listegrunnlaget de har hatt tilgang til dekker det meste av målgruppen, og at det er hensiktsmessig å bruke fordelinger på utvalgte variabler i denne som vektingsgrunnlag.

Resultatene fra undersøkelsen rapporteres på aggregert nivå, slik at det ikke fremkommer hva den enkelte virksomhet har svart. I presentasjonen av hovedfunnene trekkes det inn resultater fra det danske Innovationsbarometer 2017 (noen steder fra Innovationsbarometer 2015) der det er relevant. De danske undersøkelsene inkluderer både statlige, regionale og kommunale virksomheter innenfor 7 ulike sektorer. De tallene som gjengis fra de danske undersøkelsene er dermed ikke direkte sammenlignbare med det norske Innovasjonsbarometeret, men kan likevel gi en pekepinn på forskjeller og likheter mellom Norge og Danmark.