Publisert: 09.04.2024

Nytt lovgrunnlag for forsøk i offentlig sektor

Lenkeblokk Icon Rapport Lund og Co

I mai 2023 inviterte regjeringen kommuner og fylkeskommuner til å delta i en nasjonal ordning for forsøk. Frist for å sende første søknad var før valget i september 2023.

- Vi har oppmuntret våre medlemmer om å søke. Innen fristen i september i fjor hadde regjeringen mottatt 87 søknader, noe som viser stor entusiasme i kommunal sektor, sier Gunn Marit Helgesen. Nå er hun bekymret for at forsinkelsene betyr at forsøksordningen ikke blir så kraftfull som forventet.

-  Kommunene står klare til å prøve ut nye løsninger som kan gi innbyggere og næringsliv bedre tjenester. Men da må nasjonale myndigheter vise tillit, og på sikt også utvide adgangen til å drive forsøk.

Dette er forsøk

Forsøk reguleres gjennom Forsøksloven som trådte i kraft i 1993, det vil si før rettighetslovgivningen virkelig skjøt fart. Den har relativt store begrensninger i adgangen til å drive forsøk. Det kan ikke gjøres forsøk som innebærer innskrenkning av rettigheter eller utvidelse av plikter som enkeltpersoner har etter gjeldende lovgivning. Det kan heller ikke gjøres forsøk med avvik fra forvaltningslovens saksbehandlingsregler eller forsøk som avviker fra kommunelovens grunnleggende bestemmelser om organisering av virksomheten i kommuner og fylkeskommuner.

I et anmodningsvedtak i Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2023 ble regjeringen bedt om å lage et opplegg for gjennomføring av forsøk inspirert av de danske frikommuneforsøkene. Regjeringen lanserte da en ordning for forsøk, men innenfor dagens lovgivning.

Det er begrensninger i overordnet lovverk som påvirker hvilke endringer som kan gjøres i forsøkslovgivningen. Grunnloven og alminnelige forvaltningsrettslige prinsipper legger rammer for hvor mye myndighet departementene kan ha for å fravike fra lover som Stortinget selv har fastsatt. Rapporten viser at dette særlig gjelder forsøk som innebærer plikter for innbyggerne.

Utredet lovgrunnlag

Det gjeldende regelverket for forsøk er snevert, og setter kommuner i liten grad i stand til å løse utfordringer på nye måter. Advokatfirmaet Lund og Co. har derfor på oppdrag fra KS foretatt en utredning om hvilke lovmessige grep som kan gjøres for å utvide adgangen til å drive forsøk.

Rapporten inneholder konkrete forslag til hvilke lovendringer som kan utvide handlingsrommet for forsøk. Den inneholder også relevante avveininger mellom flere hensyn, og viser at det rettslige grunnlaget for forsøk kan utvides uten at det går på bekostning av andre viktige rettigheter.

Lund og co. mener at det bør kunne gis adgang til forsøk som isolert sett griper inn i rettigheter dersom innbyggernes interesser ivaretas like godt eller bedre gjennom forsøksvedtektene.

Rettigheter er ikke alltid rett

KS har lenge jobbet for å få bedre rammebetingelser for forsøk. Forsøk er et viktig virkemiddel for politikkutvikling og innovasjon.

- Vi ønsker oss «danske tilstander», sier Gunn Marit Helgesens, og legger til at rettigheter ikke alltid er rett.

Individuelle rettigheter kan isolert sett være til hinder for et bedre tilpasset tjenestetilbud. Et eksempel er retten til spesialundervisning. I noen tilfeller kunne ressurser til spesialundervisning vært brukt på en annen og bedre måte, mer tilpasset elevens forutsetninger, interesser og helsemessige kapasitet.

Også saksbehandlingsregler kan stå i veien for en god og hensiktsmessig tjeneste. Et eksempel er taushetsplikt som kan føre til at saksbehandlere på hver sine felt ikke kan utveksle informasjon som gjør  at brukeren får den tjenesten vedkommende trenger.

Pålegge oppgaver, ikke rettigheter

Lund og co. peker på at lover i større grad bør innrettes mot å pålegge kommuner å løse en oppgave, fremfor å lovfeste en individuell rettighet. Det er mer i samsvar med rammestyringsprinsippet og vil gi kommunene større handlingsrom.