Ooppdatert 29. oktober 2020. 

Flere foreslåtte endringer i akuttmedisinforskriften ble sendt på høring høsten 2017, deriblant forslaget om endrede kompetansekrav for legevaktsleger. Kommunenes frist med å innfri de økte kompetansekravene til legevaktsleger ble i 2018 utsatt til 2020.

I høringssuttalelsen var KS tydelig på at kommunene var bekymret for at de ikke ville klare å gjennomføre alle nye krav til kompetanse, og at det la press på helsetilbudet i kommunene.

- For kommunene betyr de økte kompetansekravene at flere av legevaktlegene må ha bakvakt. Dette vil gi kommunene økte utgifter. Det øker også vaktbelastningen for de legene som settes opp på bakvakt. Vi frykter dessuten at det gjør rekruttering av leger enda vanskeligere mange steder. Noen kommuner vil rett og slett få problemer med å finne kvalifiserte leger.

- De nye kompetansekravene skulle gjøres gjeldende fra 1. mai 2018, men ble utsatt for å gi kommunene litt bedre tid til å omstille seg, sier avdelingsdirektør for helse og velferd i KS, Åse Snåre.

Det har også blitt besluttet andre justeringer i akuttmedisinforskriften:

  • Kompetansekravet for legevaktleger trådte i kraft 1. januar 2020.  
  • Overgangsordningen for krav til gjennomført kurs i akuttmedisin og volds- og overgrepshåndtering forlenges til 1. mai 2021 grunnet kurskapasiteten.
  • Overgangsordningen for krav til kompetanse for bemanning på ambulansebiler forlenges til 1. mai 2022. Gjeldende kompetansekrav er tydeliggjort i forskriften.