Publisert: 04.12.2018
Arbeidet handler om å overføre overordnede folkehelsemål til konkrete delmål for de ulike tjenestene, samt å operasjonalisere hvordan målene skal nås. Forankring og forpliktelse hos ansatte og ledere er en viktig del av prosessen, og arbeidet må oppleves som både faglig og politisk relevant for de involverte.
Involvering og forankring - en nøkkel for å lykkes
Mange peker på at dette er den vanskeligste av fasene. En av årsakene til dette er at fasen har veldig mange involverte og forankringsprosessen er krevende. Å etablere en felles problemforståelse og virkelighetsoppfatning er viktig for å lykkes. Den enkelte bør ha forståelse for hvordan arbeidet jeg gjør hver dag henger sammen med kommunens overordnede arbeid med å nå folkehelsemål. Å bidra til at alle kan se sammenhenger og gjennom dette skape følelsen av at dette angår meg, er derfor et viktig grep. I dette arbeidet er det å lykkes med innbyggerinvolvering like viktig som å involvere kommunale tjenester. Kommuner som involverer bredt også i oversikts- og planarbeidet peker på at det er en suksessfaktor for at de involverte skal se helheten. Et avgjørende steg i folkehelsearbeidet er å få på plass forpliktende prioriteringer i økonomiplan og at konkrete tiltak i virksomhetsplaner settes ut i livet.
Hvilke tiltak?
Folkehelsetiltakene er tallrike og mangfoldige og utgjør små og store tiltak som samlet skal bidra til at befolkningen i et generasjonsperspektiv har god fysisk og psykisk helse. Det handler om å identifisere hvordan vi som samfunn kan jobbe helsefremmende. Det er krevende å skaffe en helhetlig oversikt over alle tiltak som bidrar til dette, og det er viktig å systematisere tiltakene.
Folkehelseinstituttet har pekt på fire elementer det er viktig å vurdere før man iverksetter eventuelt nye tiltak
Barn og unge er viktigst
Det er viktig å konsentrere seg om tiltak på områder man vet at man kan gjøre noe med. Universelle tiltak rettet mot barn og unge er pekt på som særlig viktige da innsats i tidlige leveår er å anse som avgjørende for å lykkes på lang sikt. Som for all forebyggende aktivitet vil resultatene ofte ligge langt fram i tid, og det er krevende å finne gode måter å måle utviklingen på.
Tiltakene kan utvikles på tre ulike nivå
Inspirasjon
Hedensted i Danmark om Fremtidens kommune
Råd og tips
Gode eksempler
-
Asker kommune
Asker eksperimenterer med en ny kommunerolle og med hvordan de kan bruke samskaping som metode for å få til en positiv samfunnsutvikling. De jobber med å mobilisere næringsliv, frivillig sektor og offentlige aktører til å sammen bidra til økt sosial bærekraft i framtidens Askersamfunn. Borgenprosjektet er et eksempel. Dette innbyggerinitiativet har som mål å styrke leve- og oppvekstvilkårene på Borgen. De mange ressursene i området skal mobiliseres for å finne best mulige løsninger i utviklingen av lokalsamfunnet.
Borgenprosjektet -
Innherred samkommune
Mobilisering av ulike krefter i lokalsamfunnet er et viktig grep i folkehelsearbeidet i Innherred samkommune. Tilnærmingen er at kommunene skal fungere som en fasilitator for at ting skal skje. Kommunen sørger for å organisere arbeidet og bidra til mobilisering, og på den måten legge til rette for samskaping. De ønsker å spille på lag med gode krefter som kan hjelpe dem med å bygge evne og vilje til å lykkes i folkehelsearbeidet. Kommunenes planverk som understøtter mobiliserings- og samskapingsperspektivet kan lastes ned ved å klikke på de ulike elementene i årshjulene.
-
Nordland fylkeskommune i samarbeid med kommunene i fylket
Nordland fylkeskommune har i tett samarbeid med folkehelsenettverket og Folkehelsealliansen i Nordland utviklet kriterier for helsefremmende tilbud i barnehagen. Intensjonen med kriteriene er å kunne systematisere og strukturere det helsefremmende arbeid i barnehagen på en god måte. Grunnlaget for kriteriesettet bygger på FNs barnekonvensjon, barnehageloven, folkehelseloven og gjeldende forskrifter for barnehager. Kriteriene vil gjøre arbeidet mer forpliktende og resultatorientert.
Verktøy
