Arbeidet handler om å overføre overordnede folkehelsemål til konkrete delmål for de ulike tjenestene, samt å operasjonalisere hvordan målene skal nås. Forankring og forpliktelse hos ansatte og ledere er en viktig del av prosessen, og arbeidet må oppleves som både faglig og politisk relevant for de involverte.

Involvering og forankring - en nøkkel for å lykkes
Mange peker på at dette er den vanskeligste av fasene. En av årsakene til dette er at fasen har veldig mange involverte og forankringsprosessen er krevende. Å etablere en felles problemforståelse og virkelighetsoppfatning er viktig for å lykkes. Den enkelte bør ha forståelse for hvordan arbeidet jeg gjør hver dag henger sammen med kommunens overordnede arbeid med å nå folkehelsemål. Å bidra til at alle kan se sammenhenger og gjennom dette skape følelsen av at dette angår meg, er derfor et viktig grep. I dette arbeidet er det å lykkes med innbyggerinvolvering like viktig som å involvere kommunale tjenester. Kommuner som involverer bredt også i oversikts- og planarbeidet peker på at det er en suksessfaktor for at de involverte skal se helheten. Et avgjørende steg i folkehelsearbeidet er å få på plass forpliktende prioriteringer i økonomiplan og at konkrete tiltak i virksomhetsplaner settes ut i livet.

Hvilke tiltak?
Folkehelsetiltakene er tallrike og mangfoldige og utgjør små og store tiltak som samlet skal bidra til at befolkningen i et generasjonsperspektiv har god fysisk og psykisk helse. Det handler om å identifisere hvordan vi som samfunn kan jobbe helsefremmende. Det er krevende å skaffe en helhetlig oversikt over alle tiltak som bidrar til dette, og det er viktig å systematisere tiltakene.

Folkehelseinstituttet har pekt på fire elementer det er viktig å vurdere før man iverksetter eventuelt nye tiltak

a) Lar de seg iverksette?
b) Virker de (effekt)?
c) Lønner det seg (kost/nytte)?
d) Vil folk ha det (brukertilfredshet)?

Barn og unge er viktigst
Det er viktig å konsentrere seg om tiltak på områder man vet at man kan gjøre noe med. Universelle tiltak rettet mot barn og unge er pekt på som særlig viktige da innsats i tidlige leveår er å anse som avgjørende for å lykkes på lang sikt. Som for all forebyggende aktivitet vil resultatene ofte ligge langt fram i tid, og det er krevende å finne gode måter å måle utviklingen på.


Tiltakene kan utvikles på tre ulike nivå

Inspirasjon
Hedensted i Danmark om Fremtidens kommune

Råd og tips

1. Å utvikle og iverksette tiltak er en del av den daglige driften og ansvaret for dette bør ligge i tjenestene/virksomhetene. 

2. Arbeidsmøter på tvers kan bidra til felles forståelse og øke kunnskapen i organisasjonen om ulike aktørers roller og ansvar. Bruk gjerne dialogverktøyet i dette arbeidet. 

3. Folkehelse skapes på universelle arenaer som barnehage, skole og i gode lokalsamfunn. 

4. Inviter sosiale entreprenører, innovatører og ildsjeler med i prosessene. De kommer ofte med forfriskende ”ut av boksen”-tanker som kan bidra til spennende tiltak

5. Sett av tid og ressurser til å samle og systematiser de ulike folkehelsetiltakene. Sett ned en tverrsektoriell gruppe som kan ivareta at gode tiltak og metoder videreføres, videreutvikles og spres i organisasjonen. Gruppen kan også ivareta tiltak som går på tvers.

Gode eksempler

  • Asker kommune

    Asker eksperimenterer med en ny kommunerolle og med hvordan de kan bruke samskaping som metode for å få til en positiv samfunnsutvikling. De jobber med å mobilisere næringsliv, frivillig sektor og offentlige aktører til å sammen bidra til økt sosial bærekraft i framtidens Askersamfunn. Borgenprosjektet er et eksempel. Dette innbyggerinitiativet har som mål å styrke leve- og oppvekstvilkårene på Borgen. De mange ressursene i området skal mobiliseres for å finne best mulige løsninger i utviklingen av lokalsamfunnet.

    Handlingsprogram
    Borgenprosjektet

  • Innherred samkommune

    Mobilisering av ulike krefter i lokalsamfunnet er et viktig grep i folkehelsearbeidet i Innherred samkommune. Tilnærmingen er at kommunene skal fungere som en fasilitator for at ting skal skje. Kommunen sørger for å organisere arbeidet og bidra til mobilisering, og på den måten legge til rette for samskaping. De ønsker å spille på lag med gode krefter som kan hjelpe dem med å bygge evne og vilje til å lykkes i folkehelsearbeidet. Kommunenes planverk som understøtter mobiliserings- og samskapingsperspektivet kan lastes ned ved å klikke på de ulike elementene i årshjulene.

    Levanger
    Verdal

  • Nordland fylkeskommune i samarbeid med kommunene i fylket

    Nordland fylkeskommune har i tett samarbeid med folkehelsenettverket og Folkehelsealliansen i Nordland utviklet kriterier for helsefremmende tilbud i barnehagen. Intensjonen med kriteriene er å kunne systematisere og strukturere det helsefremmende arbeid i barnehagen på en god måte. Grunnlaget for kriteriesettet bygger på FNs barnekonvensjon, barnehageloven, folkehelseloven og gjeldende forskrifter for barnehager. Kriteriene vil gjøre arbeidet mer forpliktende og resultatorientert.

    Les mer her

Verktøy

Dialogverktøyet 

Dialogverktøyet hjelper grupper på tvers av organisasjonen å forstå utfordringer og muligheter i folkehelsearbeidet og i fellesskap legge planer for å løse dem.

Eier: KS
Gå til verktøyet

Folkehelse og forebygging
Prosjektet presenterer og analyserer spørsmål om hvem som er målgrupper for folkehelsearbeidet, hva som er strategiene for å nå målgruppene, om kommuner iverksetter kunnskapsbaserte tiltak og om de mener at de har effekt av tiltakene og selv kan styre hvilke tiltak de skal sette i verk.

Eier: KS og NIBR 
Last ned rapporten

Sunne kommuners politikeropplæring
Verktøyet er en veiledning i lokale og regionale politikers folkehelseansvar. Det skal inspirere, bevisstgjøre og gi kunnskap om politikerrollen i folkehelsearbeidet.

Eier: Sunne kommuner
Gå til verktøyet