Folkehelseprogrammet er en tiårig satsing for å utvikle kommunenes arbeid med å fremme befolkningens helse og livskvalitet. Utviklingsarbeidet skal bidra til å styrke kommunenes langsiktige og systematiske folkehelsearbeid - jamfør folkehelseloven.

Programmet skal:

  • særlig bidra til å integrere psykisk helse som del av det lokale folkehelsearbeidet.
  • fremme lokalt rusforebyggende arbeid.
  • ha barn og unge som en prioritert målgruppe.
  • legge vekt på kunnskapsbasert utvikling og spredning av tiltak, blant annet for å styrke barn og unges trygghet, mestring og bruk av egne ressurser.
  • søke å hindre utenforskap ved å fremme tilhørighet, deltakelse og aktivitet i lokalsamfunnet.
  • legge til rette for samarbeid mellom aktører innen bl.a. helsetjenesten, skole og barnehage, politiet og frivillig sektor.

Helsefremmende lokalsamfunn
Lokalsamfunnet har stor betydning for barn og unges psykiske helse og livskvalitet. Den styrken og de ressursene vi utvikler i et godt lokalsamfunn tar vi med oss videre i livet.

Kommunen har et stort ansvar når det gjelder å fremme barn og unges psykiske helse og livskvalitet. Mye godt arbeid gjøres allerede, men kommunene sier selv de mangler systematisk kunnskap om effektive virkemidler. Derfor har dette programmet som mål å legge bedre til rette for å utvikle tiltak, arbeidsmåter og verktøy. Et annet mål er at kunnskap og erfaringer skal deles - i nettverk og gjennom samarbeid slik at det blir lettere å lære av hverandre.

Psykisk helse og livskvalitet
For å lykkes med å skape et samfunn som i større grad fremmer psykisk helse og livskvalitet er det nødvendig å legge mer vekt på forhold i omgivelsene som fremmer barn og unges mestring, tilhørighet, deltakelse og opplevelse av mening. Oppmerksomheten skal rettes mot utvikling av lokale ressurser og styrking av mestringsbetingelser.

Programmet skal være en innovasjonssatsing ved at kommunene selv skal utvikle forslag til hvordan barn og unges psykiske helse og livskvalitet kan styrkes. Programmet skal bidra til å fremme kommunebasert forskning (jf. HelseOmsorg21).

Resultatmål
Det overordnede målet med Program for folkehelsearbeid i kommunene er bedre psykisk helse og livskvalitet i befolkningen. Utviklingsarbeidet, som skal skje i kommunene, skal ta utgangspunkt i lokale utfordringer og søkes forankret i kommunens planer etter plan- og bygningsloven. Arbeidet i kommunene skal skje innen rammen av systematikken i folkehelseloven.

Resultatmålene for psykisk helse er:

  • Innen 2019 har de fleste kommuner inkludert forhold som fremmer psykisk helse som del av oversiktsarbeidet etter folkehelseloven, og i 2023 har alle kommuner det.
  • Innen 2020 har de fleste kommuner drøftet utfordringer knyttet til barn og unges psykiske helse og trivsel og avklart eventuelle planbehov, og i 2024 har alle kommuner det.
  • Innen utløpet av programperioden (2027) har alle kommuner økt kapasitet og kompetanse til å drive et systematisk og langsiktig folkehelsearbeid for å fremme psykisk helse.

Resultatmålene for rus er:

  • Innen 2019 har de fleste kommuner inkludert forhold som fremmer det rusmiddelforebyggende arbeidet som en del av oversiktsarbeidet etter folkehelseloven, og i 2023 har alle kommuner det.
  • Innen 2020 har de fleste kommuner drøftet utfordringer knyttet til bruk av rusmidler og avklart eventuelle planbehov, og i 2024 har alle kommuner det. 
  • Innen utløpet av programperioden (2027) har alle kommuner økt kapasitet og kompetanse til å drive et systematisk og langsiktig rusmiddelforebyggende arbeid som en del av folkehelsearbeidet.

Hva folkehelseprogrammet skal bidra til:

  • At kommunene kan utvikle tiltak, arbeidsmåter, metoder og verktøy finansiert gjennom en tilskuddsordning.
  • Å utvikle kompetanse og spre erfaringer på tvers av kommuner og fylker, blant annet gjennom KS læringsnettverk. 
  • Å videreutvikle og implementere styringsdata og annen kunnskapsstøtte fra nasjonale myndigheter, blant annet Ungdata og folkehelseprofilene. 
  • Samordning av statlige føringer og virkemidler rettet mot kommunene. 
  • Å mobilisere sentrale nasjonale aktører som forsknings- og kompetansemiljøer, frivillige organisasjoner m.fl.