Satsingen har syv regionale veiledere. Seks av veilederne er frikjøpt fra annet arbeid i kommunene i 20-40% stilling. Alle har utdanning, etterutdanning og erfaringskompetanse innen etikk. Vi dekker hele landet.

Vi reiser gratis ut i kommuner som ønsker påfyll/opplæring eller annen støtte til systematisk etisk refleksjon ute i tjenestene. Vi tilpasser våre foredrag/verksteder til der dere er og hva dere har behov for. 

Ansatte er:

Tanja Yvonne Alme, Møre og Romsdal

Utdannelse
Sykepleier med videreutdanning i veiledningspedagogikk, palliasjon, og kreftsykepleie. Også noen studiepoeng i arbeidspsykologi og personalledelse.

Yrkesbakgrunn
Jobbet som sykepleier i 25 år, vært innom både sykehus, Fransiskushjelpen og hjemmesykepleie. Alle årene jobbet mye med palliasjon. Er nå kreftkoordinator i Sula kommune og prosjektleder for Palliativ Plan Møre og Romsdal. Leder etisk refleksjonslederforum i kommunen.
Er leder for NSF sin faggruppe for kreftsykepleiere.

Hva motiverer deg/er drivkraften bak at du er veileder i satsingen?
Jeg tenker at vi ikke kan jobbe med eller sammen med mennesker uten å samtidig jobbe med etikk og etisk refleksjon.

Jeg har alltid stusset over hvorfor det er slik at når en utdanner seg, enten grunnutdanning eller videreutdanning, så setts det ofte av tid til refleksjon som en del av læringsopplegget. Men når det virkelig gjelder, når vi skal ut i det virkelige arbeidsliv uten veileder og støtte, da er det mange som ikke lenger får tilbud om etisk refleksjon. Kanskje trenger vi det vel så mye akkurat da. Når vi selv er de som møter etiske utfordringer og dilemmaer.

Jeg har et sterkt ønske om at flere skal se verdien av etisk refleksjon. Vi må løfte etikken og etisk refleksjon ned fra den høye pidestallen og inn i arbeidshverdagen vår. Etikk er ikke noe «de andre får ta seg av, eller det er ikke for meg». Det er viktig for oss alle.

Hvorfor bør de kommunale helse- og omsorgstjenestene drive med systematisk etisk refleksjon. Hva er gevinsten?
Systematisk etisk refleksjon er som et kinderegg. Du får mange gode ting på en gang. Etisk refleksjon er slik jeg ser det helt nødvendig i all fagutvikling, kvalitetsforbedringsarbeid og bør være en integrert del av vår praksis. Det gir oss som yrkesutøver trygghet og arbeidsglede og bidrar til en bedre tjeneste for brukerne våre.

Anita Nilo, Vestfold og Telemark

Utdannelse:
Sykepleier med videreutdanning i palliasjon (lindrende behandling og omsorg); veiledning og coaching og verdibasert ledelse.

Yrkesbakgrunn:
Hele min yrkeskarriere har vært i kommunehelsetjenesten. Det er flott å få lov til å bistå med gode tjenester til alle som bor i kommunen vår. Jeg har jobbet på legekontor, før jeg startet min tjeneste i hjemmesykepleien. Etter noen år her gikk jeg over i fagstilling og har jobbet som kreftkoordinator i mange år. De siste to årene har jeg jobbet som fagsykepleier og prosjektleder i Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Vestfold.

Hva motiverer meg til arbeidet som veileder i satsingen:
Etter mange år som ansatt i helse- og omsorgstjenestene har jeg de siste årene fått øynene opp for viktigheten i å stoppe opp, kjenne på følelser og styre praksis etter dette. Alle møtene som har vært «fagperson – bruker» setter store spor og det er viktig for meg å vite at jeg har gjort en så god jobb som mulig i disse møtene. Refleksjonene, enten alene, med kollega eller i gruppe er det som har gitt meg trygghet på at detter er tilfellet. Derfor synes jeg nå det er kjempegøy å få lov å være med å jobbe for at flere ansatte i tjenestene våre skal lære mer om etisk kompetanse og ta i bruk det gode verktøyet – etisk refleksjon.

Hvorfor bør de kommunale helse- og omsorgstjenestene satse på etisk refleksjon:
Det gir bedre tjenester for kommunenes innbyggere at vi har medarbeidere som innehar etisk kompetanse. Brukermedvirkning får større betydning og ansatte blir tryggere på seg selv og sine oppgaver. Etisk refleksjon er et tiltak som krever lite av tjenestene. En får ansatte som er tilfreds med jobben sin og som opplever mening og mestring i en travel hverdag. Gevinsten er gode og trygge tjenester for både brukere og ansatte; motiverte medarbeidere som holder lengre i jobben og god brukermedvirkning.

Leni Klakegg, Vestland

Utdannelse:
Sykepleier med tilleggsutdanning innen intensiv sykepleie, pedagogikk og tverrfaglig etisk refleksjonsveiledning. Master i ledelse, spesialisering i personalledelse og kompetanseutvikling; helse og Juss; håndtering av konflikter og kriser i et ledelsesperspektiv for helse og omsorgstjenesten.

Yrkesbakgrunn:
Jobbet i sykehus, kommune, privat; flere år som leder i kommunal sektor. Jobbet mye med fag, kvalitet, veiledning, systematisk etisk refleksjon, utvikling, endring, ledelse m.m.

Hva motiverer deg/er drivkraften bak at du er veileder i satsingen?
- Det er meiningsfylt å drive systematisk etisk refleksjon. Systematisk etisk refleksjon er en god måte å drive fag og kvalitetsarbeid til beste for brukar, pasient og pårørende. De kommunene som lykkes med dette arbeidet melder at etisk refleksjon gjør en forskjell. Det er med stor glede at jeg reiser rundt i ulike kommuner og deler kunnskap og erfaring med etikkarbeid. Dette tror jeg på. 

Hvorfor bør de kommunale helse- og omsorgstjenestene drive med systematisk etisk refleksjon? Hva er gevinsten?
- Etisk refleksjon utgjør en forskjell! Flere ansatte melder at de har blitt modigere. Det er lettere å si fra når de mener en kollega opptrer på en måte som skaper konflikt og dårlig kultur på arbeid. Det har også medført at en bruker mer tid på å ta faglig gode valg, framfor «å synse». Til sammen utgjør dette bedre omsorg og faglig kvalitet for tjenestene.

Hanne Norum Hollekim, Innlandet

Utdannelse/Yrkesbakgrunn: 
Sykepleier med videreutdanning i ledelse og etisk refleksjonsveiledning. Jobbet som klinisk sykepleier, fagutviklingssykepleier og leder. Mesteparten av yrkespraksis i kommunehelsetjenesten, men innslag av akuttpsykiatri. Jobber nå som rådgiver i stab til kommunalsjef for helse og omsorg i Stange kommune i tillegg til 20 prosent frikjøp i KS-satsingen.

Hva motiverer meg/er drivkraften bak at jeg er veileder i satsingen:
Etisk kompetanse, - altså persepsjonen, refleksjonen og aksjonen når det kommer til etiske utfordringer og dilemmaer er helt nødvendig kompetanse i helse- og omsorgstjenestene. Jeg brenner veldig for at dette skal få enda større fokus.

Hvorfor bør de kommunale helse- og omsorgstjenestene drive med systematisk etisk refleksjon. Hva er gevinsten?
Mer reflekterte ansatte, som blir mer bevisste deres viktige rolle i MØTET med pasienter, brukere og pårørende; ekte brukermedvirkning; bedre kvalitet på tjenestene; høyere jobbtilfredshet.

Lars Helge Myrset, Rogaland

Utdannelse/yrkesbakgrunn:
Prest/ansatt på Tasta sykehjem i Stavanger

Hva motiverer deg/er drivkraften bak at du er veileder i satsingen?
Det gir meg mulighet til å møte mange engasjerte helse- og omsorgsarbeidere og jobbe sammen med dem i lærerike og viktige prosesser.

Hvorfor bør de kommunale helse- og omsorgstjenestene drive med systematisk etisk refleksjon. Hva er gevinsten?
De bør drive med systematisk etisk refleksjon fordi det er viktig for kvaliteten i tjenestene og for at de ansatte kan forbli de hjelperne de har en drøm inni seg om å være.

Øystein Iversen, Trøndelag

Utdannelse/yrkesbakgrunn:
Utdannet vernepleier. Har litt videreutdanning i jus og veiledning. Har jobbet som fagleder og jobber for tiden som avdelingsleder i tjeneste for utviklingshemmede.

Hva motiverer deg/er drivkraften bak at du er veileder i satsingen?
Jeg er oppvokst i Klæbu kommune på 80-tallet. Begge mine foreldre jobbet ved Klæbu pleiehjem, og det er kanskje med denne bakgrunnen at jeg har blitt (alltid vært?) svært opptatt av hvordan mennesker som faller uten for det normale blir behandlet. Jeg er opptatt av likeverd og menneskeverd og å se det unike i hvert individ. Jeg ønsker å være en pådriver for dette menneskesynet.

Hvorfor bør de kommunale helse- og omsorgstjenestene drive med systematisk etisk refleksjon. Hva er gevinsten?
Jeg ser på det å jobbe systematisk med etikk som et førstelinjeforsvar for å sikre gode tjenester. Når noen er/blir avhengig av andres hjelp ligger det et stort ansvar i hendene til hjelperen. Etisk refleksjon rundt egne handlinger i de situasjonene man kommer opp i bygger faglig kompetanse.

I likhet med hms-arbeidet i industrien, som skal sikre et fysisk trygt arbeidsmiljø, har jeg tro på at de psykiske belastningene man kan oppleve i mellommenneskelige relasjoner til personer som trenger hjelp forebygges med systematisk etisk refleksjon som en del av hms-arbeidet i helse- og omsorgstjenestene.

Christine Haga Sørlie, Viken og Oslo

Utdannelse/yrkesbakgrunn:
Jeg er utdannet hjelpepleier og prest med videreutdanning i sjelesorg, demens og frivillighetskoordinering. Jeg har jobbet som pleieassistent, hjelpepleier, menighetsprest og sykehjemsprest. Nå er jeg leder for satsingen Samarbeid om etisk kompetanseheving i KS og er regional veileder på Østlandet.

Hva motiverer deg/er drivkraften bak at du er veileder i satsingen?
- Jeg har alltid vært opptatt av at alle mennesker har like stor verdi og at det skal være rom for alle i fellesskapet. For mange gamle og syke betyr det en ivaretatt inkludering, og hvordan vi gjør det på en best mulig måte for den enkelte handler mye om etikk og verdier. For meg er det befriende å arbeide i en satsing og i en tid hvor brukerne av tjenestene fortsetter å være subjekt i egne liv og ikke objekt for våre tjenester. En tid hvor fagpersonell går fra ekspertmakt til kompetente medvandrere.

Hvorfor bør de kommunale helse- og omsorgstjenestene drive med systematisk etisk refleksjon. Hva er gevinsten?
- Jeg synes det er stort å få være med på å løfte de ansattes sensitivitet, mot og samhold gjennom å gi dem noen enkle metoder som gir stor faglig og menneskelig innsikt. Det gir kvalitet på tjenestene. Det gir rettferdige tjenester. Og det gir arbeidskulturer hvor det er å gjøre «feil» er en anledning til forbedring og læring.