Sjekklisten setter i gang en tankeprosess hos de ansatte. Når listene brukes, trenger ikke ansvarlig i avdelingen lenger å være kontrollinstans.
Rita Helme

Forbedringsteamet utarbeidet sjekklister som er forbedret og justert gjentatte ganger, før de ble testet ut i tre avdelinger – helsehuset, en av kommunens fem avdelinger for hjemmetjenester og koordinerende enhet. Teamet var tverrfaglig sammensatt og har brukt kvalitetssirkelen aktivt i arbeidet.

Én sone i hjemmetjenesten var pilot, nå er Kanebogen første avdeling som prøver ut og implementerer sjekklister for å kvalitetssikre arbeidet.

Hjemmetjenester avdeling Kanebogen

Arbeidet i hjemmetjenesten i Kanebogen er godt i gang og startet med kartlegging av hvordan det jobbes i dag. Når sjekklistene testes, er det spesielt stor oppmerksomhet på første hjemmebesøk. Sjekklisten brukes på alle, enten det er snakk om pasienter som har vært innlagt på sykehus, kommer fra sykehjem eller er nye brukere.

Første hjemmebesøk skal gjennomføres innen tre dager, men blir stort sett påbegynt samme dag som pasienten kommer hjem. Sjekklisten er delt i to, og de ansatte prøver å gå gjennom del én av sjekklisten første dag. I sjekklisten er det tatt med en kolonne for hva som skal dokumenteres hvor.

- Alle pasienter får tilbud om besøk fra hverdagsmestringsteamet. Noen vil ha besøk, andre ikke. De ansatte har fått opplæring fra hverdagsmestringsteamet i fire meters gangtest, forteller sykepleier Laila.

- Vi har hatt mange nyansatte, og da er det godt å ha et system. Den tiden en bruker på å lage et system, det får en igjen når det kommer nye medarbeidere.

Gode tjenester i Harstad

- Sjekklisten setter i gang en faglig tankeprosess hos de ansatte. Når listene brukes, trenger ikke ansvarlig i avdelingen lenger å være kontrollinstans, sier Rita Helme. Hun er rådgiver i koordinerende enhet og har deltatt i forbedringsteamet.

Sissel Fenes, enhetsleder i hjemmetjenesten, forteller at Harstad har en godt utbygd hjemmetjeneste, gode sykehjem og en god legetjeneste. Likevel har det vært store utfordringer med dokumentasjon. Det er lange tradisjoner på muntlig overføring av informasjon, og mye av personellet har manglet grunnleggende datakunnskaper. Det er krav om økt effektivitet samtidig som kostnader må kuttes. Derfor har arbeidet i Gode pasientforløp vært så viktig for å forbedre kvaliteten på tjenestene.

- Det handler om å være tydelig overfor de ansatte på hvor de skal dokumentere. Og hvis de ansatte blir pålagt å bruke en sjekkliste for sjekklistens del, så er det ikke meningsfullt. Vi får ingen endring uten at folk forstår hvorfor, sier Sissel Fenes.

Flere burde ha vært involvert

En viktig erkjennelse etter at læringsnettverket ble avsluttet i november 2019, er at flere grupper av ansatte i de ulike enhetene burde vært involvert i arbeidet fra begynnelsen av. Eierskap til det som utvikles er viktig.

- Det en skulle gjort annerledes var å inkludere i større grad de som er ute i vanlig tjeneste og faktisk gjør jobben, sier Rita Helme.

Målet er at sjekklistene skal være et verktøy for alle ansatte, og når utbreddingen er ferdig skal sjekklistene inn i kvalitetssystemet. Men først må erfaringer fra uttestingen innhentes. Fenes legger til at Harstad kommune har gjort en kjempejobb med kvalitetshåndboken, men at mange ansatte dessverre opplever den som lite tilgjengelig i sin arbeidshverdag..

Et annet godt forbedringstiltak kommunen har iverksatt gjelder utskrivningsklare pasienter. Koordinerende enhet sender alltid kopi til fastlegen om tildelt tjeneste som hjemmesykepleie eller korttidsopphold etter sykehusopphold. Hjemmetjenesten har også god dialog med fastlegene via e-meldinger om legemiddeloppfølging.

Budsjettkutt

Parallelt med implementering av sjekklister hadde hjemmetjenesten store merutgifter i 2019. Harstad kommune har høyere driftsutgifter innen helse, pleie og omsorg enn sammenlignbare kommuner, og det arbeides aktivt for å finne årsaken til dette slik, at økonomiske tiltak kan gjennomføres på et godt faglig grunnlag.

Oppgaveforskyvningen fra sykehusene til kommunene gir et stort press. For eksempel hadde hjemmetjenesten i Harstad ansvar for fem personer som døde hjemme i løpet av en fireukersperiode i sommer – midt i ferieavviklingen. Det stiller stor krav til kompetanse.

Fenes forteller at Harstad kommune har et godt system for å ivareta hjemmedød, men det koster. Sykepleierdekningen i hjemmetjenesten er god, det er etablert en heltidskultur og arbeidet med kvalitetsforbedring fortsetter.

- Det er viktig å ikke stoppe opp og si at nå har vi gjort et stykke arbeid. Dette er ikke arbeid som blir ferdig på noe tidspunkt. Det er dynamisk og endrer seg med tiden, utviklingen i befolkningen og de tjenestene vi har. Vi blir aldri ferdig, avslutter Rita Helme i Harstad kommune.

Se eksempel på sjekkliste første hjemmebesøk


Katten Røder bor på en av avdelingene på Bergsodden sykehjem og er et viktig trivselstiltak. 
Foto: Kristin Tveitnes