De ansatte vet hvilke forventninger vi har og har alltid noen å rådføre seg med om brukerne.
Nina Furebotn

Gode pasientforløp

Satsingen gode pasientforløp for eldre og kronisk syke startet med to læringsnettverk i 2014-2015. I perioden 2016-2019 er det gjennomført åtte læringsnettverk over hele landet. Totalt har over 160 kommuner deltatt. I 2020-2023 videreføres satsingen slik at alle landets kommuner skal få tilbud om å delta. Nå omfatter arbeidet alle voksne brukere, både eldre og kronisk syke og brukere innen psykisk helse og rus.

Oppegård kommune deltok i et av Gode pasientforløps to første læringsnettverk i 2014-2015. Arbeidet med pasientforløp startet som et prosjekt i 2013 og skulle ivareta alle overganger – mellom sykehus og hjemmetjeneste og innad i kommunen. Samme år søkte Oppegård om deltakelse i Gode pasientforløp og tok beslutningen om at arbeidet ikke lenger skulle være et prosjekt, men endring av holdninger, arbeidsmåter og drift.

Et stort arbeid ble igangsatt, og de ansatte, pasienter og pårørende ble involvert. Underveis i prosessen ble det besøk til både Trondheim og Surnadal for å høre om deres erfaringer.

HPH og sjekklister

HPH handler om kvalitetsforbedring av tjenesten og er et ledelsesverktøy. Hjemmetjenesten i Oppegård utarbeidet flytskjema for pasientforløp, gjennomgikk tiltaksplaner og innførte sjekklister.

- Vi tok utgangspunkt i utfordringene våre og hadde noen mål vi skulle nå. Arbeidet med pasientforløp er en kontinuerlig prosess med stadig gjennomgang og forbedring av sjekklistene, forteller virksomhetsleder Nina Furebotn.

Det er i utgangspunktet bestillerkontoret som skal innhente informasjon om pasienten, men rent praktisk er det hjemmesykepleien som gjør jobben. Det er mange sjekklister, mye som skal vurderes, og gjennomgangen varierer, avhengig av brukerens behov. Det viktigste må prioriteres først.

Ansvarliggjøring av ansatte

En viktig del av arbeidet med pasientforløp var å tydeliggjøre hvem som har ansvar for hva. Representanter for de ansatte bidro i arbeidet med å utarbeide hva en tjenesteansvarlig og primæransvarlig skal ha ansvar for.

- Tjenesteansvarlig er en sykepleier i minimum 80 prosent stilling som har det overordnede fagansvaret for en gruppe med pasienter. Før hadde alle ansvar for alle. Nå er det veldig tydelig dersom tjenesteansvarlig og primærkontaktene ikke følger opp brukeren slik det er bestemt, sier Furebotn.

Når de ansatte kommer på jobb og får en arbeidsliste, så trenger ikke det å være de brukerne de er tjenesteansvarlig for. Tjenesteansvarlig har kun ansvar for en gruppe av pasienter, det gjør det mye enklere å holde seg oppdatert. Oppfølgingen blir gjort sammen med primærkontaktene.

Basiskompetanse satt i system

Arbeidet med pasientforløp synliggjorde behovet for en strukturert opplæring av nyansatte. Tjenesteansvarlig og primærkontaktene fikk mer ansvar, derfor ble basiskompetanse et viktig tema.

I HPH omfatter basiskompetanse det å observere, vurdere, iverksette tiltak, evaluere, dokumentere og samhandle, samt å kunne vurdere etiske og juridiske spørsmål knyttet til å yte tjenester i pasientens hjem.

Sjekkliste for faste ansettelser og vikarer ble utarbeidet og senere videreutviklet. I samarbeid med Lovisenberg ble det utviklet et todagers opplæringsprogram i basiskompetanse. Hva må du kunne når du jobber hos oss? I tillegg til pasientforløp inneholder denne rollebeskrivelse, brannrutiner, nøkkelrutiner og ansvarsvakt. Det forventes at nyansatte skal kunne alt som står på sjekklisten innen seks måneder.

Å ha oversikt gir trivsel og trygghet

- De ansatte vet hvilke forventninger vi har og har alltid noen å rådføre seg med om brukerne. Den klumpen som du før gikk med i magen fordi du ikke hadde oversikt, den er borte nå, sier Furebotn.

Tydeliggjøringen av ansvar har gitt bedre skår på medarbeiderundersøkelsen. Sykefraværet er også betydelig redusert.

- Det at vi legger til rette, gjør at du kan komme på jobb og bidra, selv om du ikke er hundre prosent i form. Det er rom for å ha en kortere liste. De ansatte sier at dette er positivt, og jeg kan se at dette gir et større nærvær.

Høy kompetanse i hjemmetjenesten

Kommentarene på brukerundersøkelsen viser også at brukere og pårørende opplever å ha mer oversikt over hjelpen de skal ha. Brukerne er med på å utforme tiltakene sine slik at de er i samsvar med det som er viktig for den enkelte.

- 58 prosent av de ansatte i hjemmesykepleien er sykepleiere. Det betyr at vi er godt rustet til å ta imot nye utfordringer. Og vi har mange dyktige helsefagarbeidere. Pasientene er opptatt av den hjelpen de får, og alle medarbeiderne er like viktige, sier Furebotn.

Hjemmetjenesten har arbeidet med å styrke kompetansen blant de ansatte siden 2005. Furebotn mener at de gjorde noe smart lenge før samhandlingsreformen, og med den langt dårligere pasienter, var en realitet, og at det var gunstig at de startet denne prosessen tidlig.

Kompetanseutvikling

De som jobber i hjemmesykepleien har en gjennomsnittlig stillingsstørrelse på 82 prosent, og det er nesten ingen ansatte uten kompetanse som ikke er i et utdanningsløp.

I arbeidet med pasientforløp har det vært behov for å tilføre ny og økt kompetanse. Det er nå tre sykepleiere som tar masterutdanning ved siden av jobb, og de sier at det går fordi arbeidsgiver er raus med å legge til rette.

I motsetning til mange andre kommuner har Oppegård sjelden problemer med å rekruttere sykepleiere, og tilbakemeldinger fra høyskolen og sykehuset tyder på at Oppegård har et godt omdømme.

Videreføring i ny kommune

Første januar 2020 ble Ski og Oppegård slått sammen til Nordre Follo kommune. Oppegård er den eneste av kommunene i Follo som fortsatt jobber med pasientforløp, men videreføringen av arbeidet er godt forankret.

I nye Nordre Follo kommunes strategi- og handlingsplan for 2020-2023 er det slått fast at arbeidet med pasientforløp skal videreføres. Måten Hjemmesykepleie Nord i Nordre Follo (gamle Oppegård kommune) arbeider på skal også omfatte de to andre hjemmesykepleieområdene. Lederne i de to kommunene har også god kontakt og kjenner hverandres arbeid godt.