Det har vært jobbet mye med å kvalitetssikre overgangene mellom sykehus og kommune ved bruk av sjekklister, etter modell fra Trondheim kommune. Det gjelder blant annet medikamenthåndtering, dokumentasjon, kartleggingsverktøy og tildeling av tjenester 

Samarbeid mellom KS og Kunnskapssenteret

Gode pasientforløp er en del av satsingen Helhetlige, koordinerte og trygge pasientforløp i kommunene. Utviklingssenteret for sykehjem og hjemmetjeneste har hatt ansvar for gjennomføring av læringsnettverk i prosjektet « Helhetlige, koordinerte og trygge pasientforløp» i kommunene i Østre Agder. Læringsnettverket er et samarbeid mellom KS og Kunnskapssenteret. 

Østre Agder har valgt å organisere seg med en prosjektleder i 100 % stilling fra slutten av 2014. Hver kommune har sitt forbedringsteam som jobber med gode pasientforløp internt i kommunen.  Prosjektlederen er ansatt gjennom USHT (utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester). Østre Agder har felles KØH senger og ambulant team og holder også på med et telemedisins prosjekt.

Målet med gode pasientforløp

Målet med gode pasientforløp har vært å:

  • Utvikle helhetlige, koordinerte og trygge pasientforløp i de 8 kommunene i Østre Agder
  • Dempe vekst i sykehusinnleggelser.
  • Styrke brukers rolle i forbedring av pasientforløp.
  • Styrke forbedringskompetansen hos ledere og medarbeidere.
  • Styrke samhandling med fastlegene i pasientforløpet.

Utvikling av støttematriell

Utviklingssenteret for sykehjem og hjemmetjeneste i Agder har tatt i bruk en elektronisk tavle som beskriver et standard pasientforløp for pasienter som skrives ut fra spesialisthelsetjenesten. Det er også utarbeidet og tatt i bruk en rekke prosedyrer og sjekklister knyttet til for eksempel tidlig identifisering av livstruende tilstander (TILT), tilgang på riktig utstyr, fall, ernæring, tannhygiene, kompetansedeling og dokumentasjon. 

"Hva er viktig for deg?"-samtalen

Det har vært sentralt å snu tenkningen fra ”Hva er i veien med deg?” til ”Hva er viktig for deg?”. ”Hva er viktig for deg?” samtalen har vært utgangspunktet for utvikling av prosedyrer, tiltak og kompetanse for å bidra til en mer aktiv brukerrolle og en større oppmerksomhet om forebygging og rehabilitering.  Metodikken har i særlig grad vært benyttet til kartlegging av behov blant pasienter som skrives ut fa spesialisthelsetjenesten, men kan også benyttes når brukerne første gang ber om helse- og omsorgsbistand fra kommunen.