Utenfor-regnskapet blir viktig i dette arbeidet. Vi trenger et verktøy for å bekrefte at arbeidet vårt er lønnsomt
Arne Skogsbakken

- Klarer vi å se forebygging som en investering i mennesker og ikke bare som en utgift i budsjettene? For selv om vi snakker om økonomisk potensial handler det først og fremst om mennesker. Om vårt felles ansvar for å gi flest mulig et godt liv, sa Gunn Marit Helgesen, styreleder i KS.

Godt og vel 150 personer hadde møtt opp for å få med seg arrangementet om utenforskap, forebygging og selvsagt lanseringen av Utenfor-regnskapet.

Fra utafor til innafor

Leo Ajkic åpnet det hele, med å fortelle om hvordan han selv kjente utenforskapet på kroppen da han kom til Norge som flyktning på 1990-tallet. Om hvordan han følte han forlot verdens beste land da krigen brøt ut i tidligere Jugoslavia. Om hvordan nabolaget han kom til i Bergen var preget av vanskelige oppvekstkår og dårlig økonomi. Og om hvordan han gikk fra å tenke at han kunne bli hva han ville til å føle at alle dører var lukket.

- Jeg så ingen på den tiden som fikk til noe, sa han.

Ajkic trakk linjene fra hvordan opplevelser i barndommen kan påvirke valgene du senere tar. Om skulkingen, røykingen og manglende frokoster som fører til uro, konsentrasjonsproblemer og drop out fra skolen. Og han fortalte om foreldrene som kom til Norge som akademikere og opplevde at ingen ville ansette dem. Faren, siviløkonomen og arkitekten, som til slutt fikk jobb som parkeringsvakt. Moren, pedagogen, som steriliserer utstyr på sykehuset. Norge ville ikke ha kunnskapen de kom med. Den passet ikke inn her.

- Den «vi er bedre enn dere»-tankegangen skaper utenforskap, sa Ajkic.

- Vi tjener på at alle blir samfunnsdeltagere. De fleste vil være med i gjengen. Identitet handler om å kunne speile seg i andre.

Utenfor-regnskapet som et viktig verktøy

- Jeg tror det er mulig å snu utviklinga, sa Arne Skogsbakken, rådmann i Søndre Land, fra scenen. Han snakket om kommunen han er med å styre, der en tredjedel av innbyggerne har stønader fra Nav som sin hovedinntekt. Han mente at det offentlige er for opptatt av oppgaveforvaltningen, og at det blir fokusert for mye på hvert enkelt ansvarsområde. Derfor gjør de nå alt de kan for å snu skuta i Søndre Land.

- Vi prioriterer å bruke ressurser på å forebygge utenforskap. Vi har ikke noe alternativ til å lykkes. Og Utenfor-regnskapet blir viktig i dette arbeidet. Vi trenger et verktøy for å bekrefte at arbeidet vårt er lønnsomt, sa Skogsbakken.

Lenkeblokk Icon Les mer om Utenfor-regnskapet

"Veldig mange så annerledes på oss, men vi så ikke annerledes på andre"

David Adampour ser verdifull erfaring der andre ser mangler. Han er Rema-kjøpmannen som har ansatt tidligere medelever fra spesialklassen i butikken sin, og som gir folk en sjanse. Som Stian for eksempel, som så ned i gulvet og skalv under hele jobbintervjuet fordi han bare hadde hatt dårlige erfaringer med skole og arbeidsliv. I dag er han i likhet med nesten 30 andre stolt ansatt i Rema 1000 i Torggata.

Da Adampour var 10 år gammel ble han plutselig plassert i en spesialklasse med tre andre elever som slet, fortalte han tilhørerne.

- Veldig mange så annerledes på oss, men vi så ikke annerledes på andre.

For de var bare seg selv, på godt og vondt. To av medelevene er i dag blant Adampours ansatte, sammen med Stian, og sammen med andre som har slitt med både egne liv og arbeidslivet.

Tilhørerne ble rørt, og mer skulle det bli.

Urfremføring som beveget

For da Rishi Thapar, Leo Hutchinson Waagbø og Benjamin Eldric (Adonis) fra musikkverkstedet til Boss Castro entret scenen, sto stemningen i taket. De rappet egne tekster om livet og det hele, og jammen fikk ikke publikum også en urfremførelse.

- Jeg skulle egentlig fremføre én låt da jeg kom. Men jeg skrev kanskje noen linjer på t-banen på vei hit. Har dere lyst til å høre? spurte Adonis publikum. Responsen var unison. Dermed var det ikke bare Utenfor-regnskapet som ble presentert for aller første gang på SALT, men også den blodferske teksten til en av ungdommene som representerer framtida vår.