- Vi ser satsingen på e-helse  og utvikling av samhandling som hensyntar kommunenes behov,  som et gjennomslag. Det er også et tydelig signal på at regjeringen ser at digitalisering gir store muligheter til å utvikle helse- og omsorgstjenesten til det beste for pasienter, helsepersonell og innbyggere, sier Kristin Weidemann Wieland, områdedirektør for forskning, innovasjon og digitalisering i KS.

Ifølge Hurdalsplattformen vil regjeringen sikre innføring av pasientjournalsystemer som gir sømløse overganger mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. KS legger til grunn at dette innebærer at arbeidet med en stegvis utviklet felles kommunal journal videreføres.

Ivareta kommunesektorens behov

I tillegg vil regjeringen videreutvikle de nasjonale e-helseløsningene, og i dette arbeidet ivareta kommunesektorens behov og prioriteringer.

Ifølge Hurdalsplattformen ønsker regjeringen finansieringsmodeller som legger bedre til rette for trinnvis utvikling og realisering av sammenhengende e-helseløsninger og forbedringer av helsetjenesten.

- KS legger til grunn at lovforslagene som Solberg-regjeringen la frem med hjemmel for at departementet skal kunne tvinge kommunene til å ta i bruk og betale for statens løsninger, uavhengig av bruk, ikke støttes av regjeringen. Vi er glade for at regjeringen sier den vil tydeliggjøre aktørenes roller og ansvar for digitalisering i helse- og omsorgssektoren, og sikre nasjonal koordinering slik at vi bruker de samlede ressursene på en god måte, sier Weidemann Wieland

Forventer bredbåndsdekning

Hurdalsplattformen slår både fast en ambisjon om å gjøre tilgangen til høykapasitets internett til en rettighet for alle, samt ambisjon om å sikre at alle husstander skal ha tilgang til høyhastighetsbredbånd innen 2025. KS mener det må sikres hastigheter på minimum 1 gbit/sek til alle. Dersom målet skal nås, er det behov for en betydelig satsing på bredbåndsutbygging i Norge og et løft i bredbåndsstøtten til en milliard kroner årlig.

Rom for innovasjon

KS merker seg at regjeringen vil teste ut en ordning med frie innovasjonsmidler og håper dette vil komme eksperimentering og forsøk i offentlig og kommunal sektor til gode. Det er positivt at forskningsandelen i departementene skal økes og at det legges vekt på samordning i forskningspolitikken. KS forventer at en av intensjonene er å styrke forskning- og kunnskapsutviklingen i, for og med kommunal sektor, der forskningsinnsatsen i dag ikke står i forhold til sektorens store samfunnsmessige betydning og de store utfordringene man står overfor. Derfor er gjennomgangen av regelverket for å fjerne hindre for innovasjon og digitalisering viktig, og det er viktig for kommunesektoren hva som skal gjøres med funnene. 

KS merker seg at innovasjon nevnes som innkjøpsmaktens motor og vil understreke kommunesektorens store, samlede innkjøpskraft og innovasjonspotensialet i denne.

- Det er viktig at regjeringen støtter en styrking og videreutvikling av Leverandørutviklingsprogrammet som har vist seg som et verdifullt redskap i arbeidet med å fremme bruk av innovative anskaffelser, , mener Kristin Weidemann  Wieland. Hun understreker at det er viktig at nye initiativ sees i tett sammenheng med og bygger videre på vellykkede etablerte samarbeid og partnerskap, og at økt satsing ikke bare tilgodeser statlige virkemidler.