Størst vekst i helseutgifter til yngre

Dersom denne gruppen øker og får flere eller dyrere tjenester over tid, vil det gi større kostnadsutfordringer enn en økning i andelen eldre.

Nedbygging av institusjoner og boliggjøring  har vært en ønsket utvikling fra skiftende regjeringer. Studien «Dypdykk i pleie og omsorgstjenester» viser hvilken betydning blant annet disse endringene har hatt for utgiftsfordelingen innad i pleie- og omsorgstjenestene.

Terje P. Hagen, Morten Aarflot og Trond Tjerbo, UIO: Brukerne blir yngre, psykiske lidelser øker: Dypdykk i pleie- og omsorgstjenestene 2017-2021

Generelt for alle grupper viser studien av det var en kraftig vekst i utgiftene i kommunenes pleie- og omsorgstjenester i perioden 2015-2020. Veksten flatet ut i 2020, men har i årene 2021 og 2022 igjen vokst kraftig – nesten ni prosent per år. Det er spesielt i tjenester til hjemmeboende veksten har vært sterk. I tillegg har veksten vært sterk i aldersgruppene under 80 år. 

Se lanseringen av rapporten her. 

Spørsmålstillinger

Rapporten søker å svare på om

• Har de ‘yngre’ brukergruppene større behov enn de eldre?
• Hvor stor andel av de samlede pleie- og omsorgstjenestene kan knyttes til mottakere av de fem prosentene med høyest kostnader? Hva kjennetegner brukergruppen med høyest kostnader?
• Hvilke effekter har reduksjon i sykehusenes liggetider, hardere konkurranse om sykehjemsplassene og bedre helse blant de eldre, til sammen hatt for pasientenes overlevelse. Klarer kommunene å kompensere for den reduserte liggetiden i sykehus?

Funn om de eldste

Terskelen for å få langtidsplass i sykehjem for de eldre har blitt høyere over tid når vi betrakter landet som helhet. Vi ser imidlertid at funksjonsevnen er dårligere og hjelpebehovet større jo lavere aldersgruppene er. Selv om terskelen for å få langtidsplass blir høyere for de eldre pasientene, så er den enda høyere for de yngre gruppene. Selv om terskelen for å bli tildelt langtidsplass for de eldre heves, indikerer tallene at kommunene prioriterer korrekt når dette betraktes på makronivå. De med høyest behov går foran de med lavere.

Høykostnadsbrukere

Ut fra definisjonen om fem prosent av brukerne med høyest kostnader, identifiserer studien 13676 pasienter. Denne gruppen  står for nesten 40 prosent av de samlede kostnadene for kommunale pleie- og omsorgstjenester.

Kjennetegn ved disse pasientene er at de er i gjennomsnitt yngre enn de øvrige brukerne, har ofte psykiske lidelser, lungelidelser, nevrologiske lidelser og særlig psykisk utviklingshemming. De har dårlig funksjonsevne, og særlig lave evner til å ivareta husholdningsfunksjoner og egenomsorg. Fordi de er yngre, har de lengre levealder. Det vil si at kostnadene vedvarer og at en økning i hvilke tjenester som tilbys denne gruppen hjemmeboende vil kunne gi betydelige kostnadsendringer for kommunene over tid.

Liggetider og overlevelse

Blant de eldste har forskerne studert hoftebruddpasienter, fordi de har høy alder, ofte høy dødelighet og et stort omsorgsbehov.

De siste 10-årene har det særlig skjedd tre endringer i helsetjenestesystemene - både i Norge og internasjonalt.

• reduksjon i liggetider i sykehusene og mer av rehabilitering og oppfølging er overlatt til primærhelsetjenestene
• Primærhelsetjenestene i de fleste land endres fra å være institusjonsbaserte til å bli mer hjemmebaserte
• Det skjer en forbedring i eldres helse og deres funksjonsevne.

Konsekvensene er at kommunene har fått en betydelig økning i oppfølgingsbehovene. Bedre effektivitet i kommunal rehabilitering og bedre helse blant hoftebruddspasientene har bidratt til at dødeligheten i pasientgruppen likevel ikke har økt.