Kommunene skal forvalte økonmien sin slik at den økonmiske handleevnen blir ivaretatt over tid. Som et ledd i dette må alle kommuner vedta finansielle måltall. De skal være et verktøy for langsiktig styring av kommunenens økonomi. Men det er ingen bestemmelser rundt hva måltallene skal være knyttet til eller hvordan de skal utformes. 

Finansielle mål er viktige i økonomistyringen

På oppdrag fra KS Program for storbyrettet forskning har Senter for økonmoisk forskning (SØF) undersøkt hvordan måltallene blir satt og hvordan de brukes. Målet med prosjektet har vært å få fram anbefalinger til storbykommunene om hvordan deres lokale finansielle mål og handlingsregler kan innrettes for å bidra til en god og bærekraftig økonomistyring. 

Funnene viser at finansielle mål er strategisk viktige virkemidler i økonomistyringen, og at langsiktighet og politisk forankring er vesentlig for effekten av de finansielle måltallene.

Lenkeblokk Icon Les hele rapporten om finansielle måltall (pdf)

Effektivt med måltall knyttet til gjeldsgrad

De mest benyttede måltallene er knyttet til netto driftsresultat, gjeld og disposisjonsfond, hvor netto driftsresultat er det mest sentrale målet. Rapporten viser behovet for kommunespesifikke anbefalinger, hvor ulike nivå på netto driftsresultat begrunnes med forskjeller på avdrag, gjeld investeringer og kapitalslit.

For de fem storbykommunene varierer anbefalt netto driftsresultat mellom 0,9 prosent og 3,1 prosent av driftsinntektene.

Måltall knyttet til gjeldsgrad eller gjeldstak har vist seg å være effektive. Endringene i gjeldsgrad påvirker rentekostnader, som i neste omgang påvirker det økonomiske handlingsrommet. Gjeldsgraden kan benyttes som et virkemiddel for å nå måltallet om netto driftsresultat over tid.

Buffer for å håndtere risiko

Forskernes viktigste argumentasjon for å ha måltall knyttet til disposisjonsfond, er å ha en buffer til å håndtere risiko. Driftsutgiftene kan skjermes fra små sjokk i økonomien ved å la netto driftsutgifter være lavere enn målet i perioder, mens store sjokk kan kreve overføringer fra disposisjonsfondet.

Det er ikke grunnlag for å sette spesifikke mål for disposisjonsfond. Dersom disposisjonsfondet er tilstrekkelig stort, kan det benyttes til å skjerme drifts- og investeringsutgifter såinvesteringsplaner kan gjennomføres uten å ta opp mer lån enn forutsatt i budsjettet. Ved permanente sjokk må aktiviteten tilpasses nye rammebetingelser.