Målet med felles journalløsninger er å få til bedre løsninger for kommunene samt legge til rette for bedre utnyttelse av informasjon som kan deles og tilgjengeliggjøres der behovet oppstår, derigjennom bedre pasientsikkerhet og effektivisere bruken av ressurser.

Det er også et uttalt behov å bygge ned kommunenes ulikhet og opptre mer samlet, enten det er overfor leverandører eller ved å tilby befolkningen like gode tjenester uansett hvor man bor.

Bakgrunnen for arbeidet med felles kommunal journal er stortingsmeldingen «Én innbygger – én journal» med følgende hovedmål:

Helsepersonell skal ha enkel og sikker tilgang til pasient- og brukeropplysninger, innbyggere skal ha tilgang på enkle og sikre digitale tjenester og data skal være tilgjengelig for kvalitetsforbedring, helseovervåking, styring og forskning.

For å nå målene har en samlet sektor anbefalt fire hovedsatsinger. Felles kommunal journal er ett av fire hovedtiltak for Én innbygger – én journal. Tiltaket er rettet mot primærhelsetjenesten og har nær sammenheng med øvrige journalløsninger og helhetlig samhandling. Målet er tryggere og bedre helsetjenester.

Felles kommunal journal vil sammen med Helseplattformen i Midt-Norge, et program for helhetlig samhandling og journalløsningene på sykehusene utgjøre veien frem mot målet i stortingsmeldingen. Målet er å skape pasientens helsetjeneste gjennom en tryggere, bedre, enhetlig og koordinert helse- og omsorgstjeneste.

Stortingsmeldingen «Én innbygger – én journal» setter tydelige mål for IKT-utviklingen i helse-Norge.Fire strategiske og parallelle tiltak er anbefalt av en samlet sektor for å nå målene i stortingsmeldingen. Det er:

1.Eksisterende regionale løsninger i spesialisthelsetjenesten i Nord, Vest og Sør-Øst videreutvikles

2.Helseplattformen i Midt-Norge som er felles journalløsning for kommuner og sykehus i Midt-Norge

3. Nasjonal journalløsning for kommunal helse- og omsorgstjeneste

4.Helhetlig samhandling, nasjonale løsninger som er felles for hele sektoren, bl a pasientens legemiddelliste

Behovene felles kommunal journal vil dekke

Målet med felles kommunal journal er å gi innbyggere tryggere og bedre helsetjenester gjennom digitale verktøy som støtter arbeidshverdagen til helsepersonell.

Felles kommunal journal er et tiltak som skal gi ny journalløsning for kommunale helse- og omsorgstjenester fastleger, legevakt, hjemmetjenester og andre tjeneste. Denne journalløsningen skal også sikre samhandlingen med sykehus og aktører gjennom nasjonale fellesløsninger på tvers av helsesektoren i Norge. Felles kommunal journal vil løse behov knyttet til dokumentasjon og ytelse av helsehjelp i kommunene og hos fastlegen. Felles kommunal journal vil sørge for at alle nasjonale fellesløsninger inngår sømløst med felles journal.

Felles kommunal journal vil støtte helsepersonellets arbeidshverdag bedre enn i dag, og sørge for at rett informasjon blir tilgjengelig på rett sted til rett tid.  Pasientinformasjon skal kun være tilgjengelig for helsepersonell med tjenstlige behov.

I utredningsarbeidet har kommunesektoren bidratt med innspill fra 200 helsepersonell og lederefra 45 kommuner.

Utredningen om kommunal journal (konseptvalgutredningen) konkluderer med følgende:

«Det er behov for nasjonale tiltak for å styrke pasientsikkerhet og kvalitet, bidra til mer effektiv ressursutnyttelse og styrke informasjonssikkerhet og personvern i kommunal helse- og omsorgstjeneste».

Kostnader ved felles kommunal journal

Aktivitetene i arbeidet er finansiert av statlige tilskudd ut 2022. Ekstern kvalitetssikrer bekrefter at nytten vil være positiv. Kostnadene anslås til mellom 200 – 300 kroner per innbygger per år. Det arbeides videre med å beregne nytte for enkeltkommuner.  Hvis kommunene skal klare å løse utfordringene som ligger foran dem, er det nødvendig å gjøre det sammen. 

Foreløpige vurderinger viser at kommunenes kostnader ved å stå utenfor felles kommunal journal vil bli vesentlig dyrere ennå å delta i felles kommunal journal. Det er dyrere når kommunene hver for seg skal anskaffe/utvikle og drifte egne løsninger for innfri nye krav og standarder, fremfor å gjøre det i et større fellesskap. 

Felles kommunal journal gir flere fordeler enn kun de økonomiske. Kommunene vil oppnå effekter og gevinster med hensyn til sikkerhet og kvalitet som de ellers må løse hver for seg. 

Prosessen videre

Direktoratet for e-helse leverte et sentralt styringsdokument for felles kommunal journal i februar 2020. Sentralt styringsdokument beskriver videre arbeid og prosesser fremover for å forberede anskaffelse av felles kommunal journal. Kommunene, KS og direktoratet for e-helse samarbeider om ytterligere detaljering av hvordan Akson skal gjennomføres, og arbeider blant annet videre med temaer som styring, organisering og ansvar, finansiering, grensesnitt og avhengigheter.

Det langsiktige målet er at alle aktørene i kommunal helse- og omsorgstjeneste, inkludert fastleger, tar i bruk felles kommunal journal. De første kommunene vil trolig kunne ta felles kommunal journal i bruk fra 2024-2025.

I 2021 er framdriftsplanen å etablere en virksomhet som på vegne av kommunene skal anskaffe, inngå kontrakter og bidra til innføring, forvaltning og drift av kommunal journal. Det planlegges ut ifra at et knippe foregangskommuner vil gå inn som majoritetseiere, og at KS og staten gjennom Helse- og omsorgsdepartementet vil gå inn som medeiere.

I perioden skal mange gjenstående tema og problemstillinger beskrives og besvares, blant annet om løsningsarkitektur og gjennomføringsstrategi. Styringsdokumentet skal oppdateres på bakgrunn av det. Dette arbeidet vil gjøres i dialog med kommuner, pasientorganisasjoner, fagforeninger, leverandører og andre relevante fagmiljø.