Publisert: 01.07.2020

Arendal kommune var først ute, og nå er fem kommuner til i gang. Det er Halden, Gausdal, Lillehammer, Ringebu og Øyer. Til høsten skal blant andre Sarpsborg og Bodø kommune ta i bruk egne løsninger integrert med kjernejournal.

- Kjernejournal er et nyttig verktøy for kommunene, og vil gi gevinster både for innbyggere og helsepersonell. Det er også et viktig steg på veien til en felles legemiddelhåndtering i helsetjenesten, sier avdelingsdirektør i KS Terje Wistner.

Lærer av hverandre

KS kompetansenettverk for e-helse (e-Komp) bidrar i utbredelsen av kjernejournal, og skal i tillegg hente inn og bidra til å spre erfaringene som er gjort så langt.

Kjernejournal har vært i bruk i andre deler av helsetjenesten i flere år. I år er det etablert et utbredelsesprosjekt for kjernejournal til sykehjem og hjemmetjenester ledet av Norsk Helsenett. Direktoratet for e-helse eier prosjektet og KS sitter i styringsgruppen. Det er også med representanter fra kommunene som deltar i KS e-Komp.

Legemiddelinformasjon

Kjernejournal er første steg på veien i arbeidet med å ta i bruk felles digitale løsninger for deling av legemiddelinformasjon i helsesektoren. Kjernejournal er integrert med de kommunale journalsystemene som er i bruk i helse- og omsorgstjenestene

Kjernejournal inneholder informasjon kommunene vil ha stor nytte av, og som nå kan deles med alle aktørene i helsetjenesten. Noen av de viktigste områdene er:

  • Kritisk informasjon. Det kan registreres kritisk helseinformasjon, slik at alle deler av helsetjenesten lett kan få tilgang til kritisk informasjon i en akutt situasjon.
  • Legemidler. Det gjøres oppslag og vises resepter, både hva som er tatt ut og hva som er skrevet ut til pasienten
  • Fastlege. Det slås opp mot fastlegeregisteret, og vises i kjernejournal hvilken fastlege pasienten har.
  • Besøkshistorikk. Det slås opp besøkshistorikk på sykehus og i spesialisthelsetjenesten
  • Egne registreringer. Pasienten kan selv legge inn opplysninger slik som pårørende, spesielle kommunikasjonsbehov og sykdomshistorikk
  • Dokumenter. Det vil i høst bli tilgjengelig dokumenter fra helseforetakene
  • Covid-19 labsvar er tilgjengelig. 

Noen av de viktigste effektene tilgang til kjernejournal i kommunehelsetjenesten vil gi er:

  • Pasienter i hjemmesykepleien med vedtak om bistand til legemiddelhåndtering og pasienter på institusjon har en oppdatert legemiddelliste
  • Riktigere ordineringer som følge av bedre informasjonstilgang for behandler
  • Færre pasientskader som følge av uheldig bruk av legemidler
  • Helsepersonell sparer tid på å innhente sentrale opplysninger om pasienten, slik som legemidler, pårørende, fastlegeinformasjon samt journaldokumenter fra sykehus som har tilgjengeliggjort disse via kjernejournal – herunder (epikriser, prøvesvar, bildesvar osv)
  • Helsepersonell i sykehjem og hjemmetjenester får mulighet til å dele kritiske og viktige opplysninger om sine pasienter med øvrige helsetjeneste
  • Pasienter som følges opp av helsepersonell i sykehjem og hjemmetjenesten har trygghet for at viktige opplysninger om dem også deles med deres primære behandlere
  • Person- og helseopplysninger som i dag deles ved utskrift av dokumentasjon som følger med pasienten eller som sendes på fax kan deles på sikrere måte via kjernejournal. I kjernejournal logges både at utlevering har skjedd og hvem som har fått tilgang til opplysningene. Dette begrenser tilgangen til sensitive opplysninger kun til å gjelde helsepersonell med tjenstlig behov (behandlere som yter helsehjelp).

 For mer informasjon, ta gjerne kontakt med KS e-Komp i din region

Lenkeblokk Icon KS kompetansenettverk for e-helse