Skal din kommune organisere et veiledningstilbud?

Foto: Feber Design

Lenkeblokk Icon Les råd om hva dere bør tenke på

En forskergruppe fra SINTEF har undersøkt hvilke faktorer som påvirker digital sårbarhet, og de har identifisert flere barrierer for digital deltakelse.  

Resultatene av deres arbeid viser barrierer som øker risikoen for digital sårbarhet blant innbyggere:

Barrierer som øker risikoen for digital sårbarhet blant innbyggere

Kilde: Midtgård, T. M., Sand, K., & Thun, S. (2021). Digital ekskludering i Norge. I T. I. Waag (Red.), Den digitale hverdagen (s. 241-250). Trondheim: Norges Tekniske Vitenskapsakademi, John Grieg forlag.

  • Manglende tilgang

    Tilgangsbarrierer dreier seg om manglende tilgang til (høyhastighets-)internett og til en digital enhet, som for eksempel smarttelefon, nettbrett eller datamaskin. 

    • Begrenset tilgang til digitale enheter eller internett. 
    • Mangel på ressurser for å holde nødvendig teknologisk utstyr vedlike. 
  • Ingen eller lav digital kompetanse

    Grunnleggende digital kompetanse dreier seg om evnen til å bruke digitale verktøy og evnen til å løse oppgaver digitalt. 

    • Manglende ferdigheter i bruk av digitale verktøy og tjenester. 
    • Behov for opplæring og støtte for å forbedre digitale ferdigheter 
  • Ingen eller lav byråkratisk kompetanse

    Byråkratisk kompetanse dreier seg om innbyggernes forståelse av forvaltningen, og evnen de har til å finne og bruke informasjon om sine rettigheter og plikter for å forbedre egen situasjon. Tidligere fikk gjerne folk hjelp med dette i fysiske møter med forvaltningen, men i et mer digitalisert tjenestetilbud er folk i større grad overlatt til selv i å finne fram i mer generell informasjon på internett. 

    • Manglende kunnskap om hvordan man navigerer i offentlige digitale tjenester. 
    • Vanskeligheter med å forstå og håndtere digitale skjemaer og prosedyrer. 
  • Utfordringer ved helse- og livssituasjon

    Utfordringer knyttet til helse- og livssituasjon kan være barrierer for digital deltakelse. Én side av dette er funksjonsnedsettelser, både varige og midlertidige nedsettelser. Det kan være så «enkelt» som at man brekker den armen man bruker for å styre musepekeren eller skrive med mobilen. Mange eldre har tørrere hud på fingrene, som gjør det vanskeligere å navigere på en smarttelefon eller et nettbrett. En beslektet type barriere er mestringstro. Dette handler om å ha den selvtilliten som trengs for å gjennomføre forskjellige digitale oppgaver. Jo vanskeligere oppgave, og jo større konsekvensene av utfallet, jo større mestringstro trengs. 

    • Fysiske eller mentale helseutfordringer som hindrer deltakelse i digitale aktiviteter. 
    • Sosiale problemer som kan begrense tilgjengeligheten til digitale ressurser. 

     

  • Språk og språkforståelse

    Språk og språkforståelse spiller også en betydelig rolle i digital sårbarhet. Det påvirker digitale ferdigheter, byråkratisk kompetanse og livssituasjon. Språk og språkforståelse kan også påvirke den generelle digitale kompetansen, evnen til å finne og bruke informasjon om rettigheter og plikter, samt mestringstro. 

Hva kan vi gjøre for å redusere barrierene? 

Digitalt utenforskap er et komplekst og sammensatt problem, og det krever helhetlige tilnærminger fra både offentlig og privat sektor for å redusere barrierer og skape en mer inkluderende digital virkelighet for alle. 

Dette kan innebære å tilby opplæring og støtte for digitale ferdigheter, sikre bred tilgang til tilgang til høyhastighetsbredbånd og teknologiske ressurser, forenkle byråkratisk språk og prosesser og ta hensyn til de spesifikke helse- og sosiale utfordringene som sårbare grupper kan møte. 

Vi må også lage bedre digitale tjenester med klarspråk, universell utforming og et design som skaper gode brukeropplevelser slik at innbyggerne får gjort det de skal – digitalt. 

Digital sårbarhet: Hvem har høy risiko for å falle utenfor?

Rapporten «Digital sårbarhet: Hvem har høy risiko for å falle utenfor?» (2022) fra SSB, Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) og Digitaliseringsdirektoratet (Digdir) viser at unge studenter og lite integrerte utenlandske kvinner er sårbare i møtet med offentlige digitale tjenester. Analysen viser også at høy alder, lavere utdanningsnivå, å være pensjonist eller hjemmeværende, og å bo i områder med lav befolkningstetthet, øker sannsynligheten for å falle utenfor digitalt