Til tross for gjensidigheten, er ikke forholdet de to gruppene imellom alltid knirkefritt. For politikerne er det viktig å bli fremstilt i mest mulig gunstig lys, for mediene er det viktig å vise sine lesere/seere/lyttere at de har en kritisk og granskende holdning til makten. Politikere kan ofte føle at mediene skaper konflikter som ikke er der, eller vinkler saker på måter som gjør at leseren ikke forstår sammenhengen. Medienes digitalisering har vanskeliggjort situasjonen. Mediene åpnet kommentarfelt, og noen tillater anonyme kommentarer. Ikke alle medier er like gode til å moderere kommentarfeltene og mange lokalpolitikere har måttet tåle at svært uheldige uttalelser har blitt stående uakseptabelt lenge på nettet.

Bevissthet rundt kommentarfelt

Beskrivelse: Moderering av kommentarfelt og restriksjoner mot anonyme brukere.

Begrunnelse: Kommentarfelt må kontinuerlig modereres for at ikke uønskede innlegg skal bli liggende
lenge og generere flere uønskede innlegg. Medier må ha et bevisst forhold til at saker som genererer
mye digitalt engasjement også kan generere en flom av hatefulle ytringer. Mange debattredaktører og
moderatorer forteller at det forekommer flere uønskede kommentarer på kvelden og natten. Medier bør stenge kommentarfelt i tidspunkter på døgnet de ikke har ressurser til moderering. Mediene bør også unngå å ha åpne kommentarfelt I tillegg bør det gjøres egne vurderinger av hvilke saker som bør inneholde et kommentarfelt, hvis det er en økt risiko for at det blir fremsatt hatefulle ytringer.

Medier bør kun tillate kommentarer fra personer som har en registrert brukerkonto med navn tilknyttet
en legitim e-postadresse. Det er nødvendig at avsendere blir ansvarliggjort for ytringene de har skrevet, samtidig som det av sikkerhetsmessige hensyn kan være viktig å kjenne identiteten til avsender. Anonymisering kan gjøre det lettere for noen å ytre seg hatefullt da avsender ikke føler samme ansvar for sine ytringer. Å ikke tillate anonyme kontoer vil bidra til å redusere omfanget av hatefulle ytringer i kommentarfelt. Mediehusene bør også foreta jevnlige opprydninger i falske profiler. 

Gode tiltak

Moderasjon av kommentarfeltene

En lokalavis analyserte hvem som deltok i nettdebatten og fant at det i stor grad var en smal gruppe av godt voksne menn som fullstendig dominerte. Disse hadde i stor grad like synspunkter, og avisen fant ut at samfunnsdebatten hadde lite å tjene på å slippe til de samme synspunktene om og om igjen. Avisen gikk ut på Facebook og ønsket innspill om leserne syntes en strengere moderering av nettsidene ville være en god ting, og fikk overveldende positiv tilbakemelding på dette fra leserne. De bruker nå ressurser på å modere nettdebatten samt sørge for at ikke anonyme kilder legger inn kommentarer.

Dette har bidratt til en mer saklig og balansert debatt.

Bevissthet rundt tidspunkt for publisering

Beskrivelse: Medier bør unngå å publisere kontroversielle artikler på tidspunkter når hatefulle ytringer
sitter løst – som fredag og lørdag kveld.

Begrunnelse: Sensitive eller kontroversielle saker som splitter, som kommunesammenslåing, valg av
skolenedleggelse, eller innføring av bompenger, genererer ofte hatefulle ytringer, særlig dersom de
publiseres på en ensidig måte og på tidspunkter der folk har tatt seg et glass alkohol.