Satt på spissen handlet skoleutvikling tidligere om å utvide befolkningens rett og tilgang til opplæring, primært ved å øke antall år man hadde rett til skolegang. I dag er denne retten omfattende og gjelder alle, noe som betyr at skolen må tilby opplæring til elevgrupper med svært ulike behov. I tillegg endrer samfunnet seg raskere enn noen gang, derfor er innhold og utforming av opplæringstilbudet noe som må ha et kontinuerlig fokus.

Utviklingen i norsk skole: fra sektorbygging til kvalitetsutvikling

Følgende tekst er hentet fra Storingsmelding 21 "Lærelyst - tidlig innsats og kvalitet i skolen"

"Hovedmålet med norsk utdanningspolitikk var lenge å bygge en sektor som ga alle barn, unge og voksne mulighet til å skaffe seg utdanning. Gjennom å utvide rettigheter og plikter skulle utdanning bli en mulighet for alle, ikke et gode for de få. [...] Skolene møtte nå elever med mer forskjellige forutsetninger for å lære, og prinsippet om tilpasset opplæring ble lovfestet.

Alt dette har gitt en formidabel vekst i utdanningsnivået i Norge, [og] for mange land hadde slike rettighetsutvidelser lenge store økonomiske gevinster fordi befolkningens utdanningsnivå økte mer enn i konkurrerende økonomier.

I dag vil innholdet i og kvaliteten på opplæringstilbudet ha større betydning for økonomisk vekst og fremtidig velferd. Utvikling av kvaliteten på opplæringen er imidlertid mer komplekst og vanskeligere å lykkes med enn å utvide rettigheter og plikter. [...] Kvalitetsutvikling – i motsetning til sektorbygging – er i større grad et kontinuerlig arbeid uten et naturlig sluttpunkt. Det lokale arbeidet med kvalitet, gode profesjonsfellesskap og elevenes læringsmiljø og læringsutbytte vil alltid kunne videreutvikles."

Utvidet rett og plikt til skolegang

Noen viktige milepæler

Folkeskoleloven i 1959 og grunnskoleloven i 1969 ga alle en rett og en plikt til niårig grunnskole. I løpet av 1970-årene ble en rekke statlige spesialskoler nedlagt, og kommunene fikk ansvar for alle elevers opplæring. Gjennom lov om videregående opplæring i 1974 ble gymnas og yrkesskoler samlet i en felles videregående opplæring, og i 1994 ble retten til tre års videregående opplæring lovfestet. Med Reform 97 ble grunnskolen tiårig.

- I 1950 hadde omtrent 84 prosent av befolkningen over 16 år grunnskole som høyeste utdanning. I 2015 gjaldt det bare 27 prosent.

Ledernes ansvar i det lokale kvalitetsarbeider

I Stortingsmelding 21 "Lærelyst - tidlig innsats og kvalitet i skolen" heter det:

Det er mulig å snu en skole som har vedvarende svake læringsresultater eller et dårlig læringsmiljø. Og det er mulig å gjøre en god skole bedre. Regjeringen vil derfor stille strengere krav til at kommuner og fylkeskommuner jobber systematisk for å bedre læringsmiljøet og elevenes læringsutbytte i alle fag.

Samtidig tilsier all erfaring at man må eie problemene sine lokalt. Hvert år bruker staten store summer på skoleutvikling. Regjeringen ønsker at disse midlene gradvis skyves utover i systemet, slik at kommuner og skoler får større handlingsrom til å drive systematisk skoleutvikling. Til selv å ta tak i det som ikke fungerer, slik at de ruster elevene sine best mulig for fremtiden.

At du, alene og sammen med dine kolleger, forvalter dette ansvaret en av de viktigste oppgavene dere har.

Våre erfaringer og barn og unges framtid

  • Hva tenker du om din egen oppvekst?
  • Hva tenker du om å vokse opp nå?
  • Hva tenker du om å vokse opp i 2040?
  • Var din oppvekst god?
  • Er det godt å vokse opp i dag?
  • Vil det være godt å vokse opp i 2040?
  • Hva var skolens rolle i din oppvekst?
  • Hva er skolens rolle i dag?
  • Hva vil være skolens rolle i 2040?