Det var stort engasjement da Meld. St. 17 Trygghet og omsorg, Fosterhjem til barns beste ble behandlet i Stortinget 31. mai. Et forslag fra Stortingets familie- og kulturkomite om sikring av likeverdige økonomiske rammevilkår for fosterforeldre i kommunale fosterhjem ble vedtatt.

Behov for likeverdige økonomiske rammevilkår er i tråd med de innspill KS har gitt både til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet og til  Stortingets familie- og kulturkomite.   

Det er i dag knapphet på fosterhjem tilpasset barns behov. Det er derfor nødvendig å ta mange virkemidler i bruk for å rekruttere og beholde gode fosterhjem. Et nødvendig virkemiddel vil være å  øke satsene for godtgjøring til fosterforeldre betraktelig, i tillegg til forutsigbare økonomiske rammer og tettere oppfølging.  En økning i grunnytelsene sammen med felles retningslinjer for når det skal gis kompensasjon for tapt arbeidsinntekt, vil kunne sette kommunene i en sterkere forhandlingsposisjon overfor private aktører i deres rekruttering av fosterhjem. Det vil også kunne bidra til å harmonisere rammevilkårene for fosterhjem rekruttert av ulike aktører.

En heving av grunnytelsen vil gi fosterforeldre et tydelig signal og hva som forventes av dem, og også gi fosterhjemsoppdraget høyere status.  Det vil også kunne minske behovet for økonomisk forsterkning/frikjøp utover grunnytelsen.

Stortinget ba også regjeringen om å utrede fosterforeldres pensjonsvilkår for å unngå at fosterforeldre  påføres økonomiske tap på grunn av fosterbarns behov for ekstra omsorg og oppfølging. Også regelverket for fosterforeldre som blir uføretrygdet eller får arbeidsavklaringspenger skal gjennomgås.  Dette er også i tråd med innspill KS tidligere har gitt.

Regjeringen foreslår i meldingen at det skal utvikles et nasjonalt system for kartlegging av barn, som del av et helhetlig kvalitetssystem for barnevernet. Stortinget vedtok at ved en eventuell innføring av et slikt nasjonalt kartleggingssystem må det sikres at hvert barn får individuell og faglig vurdering.  Dette støtter KS.  Bruk av standardiserte verktøy i barnevernet, kan styrke kvaliteten i barnevernet, men kan også gi mindre plass til faglig skjønn og kyndighet, og gjøre barnevernet mindre skikket til å håndtere kompleksiteten i de situasjoner barneverntjenesten skal bedømme og håndtere.  Et helhetlig kvalitetssystem bør derfor også inneholde utvikling og bevaring av en refleksiv praksis, i dialog med barn og unge og deres familier.

Ettervern fikk også oppmerksomhet. Regjeringen ble bedt om å sette i gang et forskningsprosjekt for å se på hva slags ettervern som har best effekt. KS ser også behov for forskning på hva som er godt ettervern, og har derfor i år satt i gang et FoU-prosjekt som skal undersøke hvordan kommunene kan sikre et best mulig tilbud til barnevernsungdom i deres overgang til voksenlivet.

KS er for øvrig positiv til mange av de tiltakene som Stortinget nå har vedtatt, og mener at dette legger et godt grunnlag for at kommunene kan ta et større faglig og økonomisk ansvar på fosterhjemsområdet i en strukturreform, jf. regjeringens forslag som nå er på høring.  

Videre lesning