Ny bok om mobbeforebygging

Boka «Mobbeforebygging i et fellesskapsperspektiv. Nye stemmer i praksis» er utgitt av Kommuneforlaget. Boka er en artikkelsamling. Jorun Sandsmark og Frode Restad er bokas redaktører. Sandsmark har skrevet denne artikkelen. 

Elevene i både grunnskole og videregående opplæring har rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring.

Fellesskapende undervisning som mobbeforbygging har som utgangspunkt at mobbing i skolen er å forstå som ekskludering fra klasse- og skolefellesskapet, det vil si en manglende opplevelse av å høre til og mulighet for å påvirke. Skolens kjernevirksomhet, undervisningen, kan bidra til å bygge trygge og gode klassemiljøer med rom for alle, og der alle har en opplevelse av å være fullverdige deltakere.

I boka «Mobbeforebygging i et fellesskapsperspektiv» kommer ulike stemmer til orde for å si noe om undervisningen som fellesskapsbygger og rammene rundt undervisningen. Hvordan kan for eksempel kommunene og fylkeskommunene som politiske og administrative skoleeiere, bygge opp under fellesskapende undervisning.

Lokalpolitiske roller

Folkevalgte lokalpolitikere har ulike roller som hver for seg og sammen kan bidra til å forebygge mobbing gjennom fellesskapende undervisning:

  1. Styringsrollen innebærer å se til at kommunen og fylkeskommunen oppfyller sine juridiske forpliktelser, vedta lokale og regionale prioriteringer og vedta budsjett og kommunale planer.
  2. Den politiske lederrollen innebærer å sette den lokalpolitiske agendaen, finne løsninger på lokale/regionale utfordring og skape aksept for de løsningene som blir valgt.
  3. Arbeidsgiverrollen innebærer blant annet å utvikle en lokal arbeidsgiverstrategi.
  4. I representasjonsrollen skal folkevalgte representere sitt lokale parti, men også lokalsamfunnet, grupper og enkeltpersoner. Også den eleven som anses som skolens «mobbegeneral».

Kommuner som lykkes

Rapporten «Hvordan påvirker kommunens politiske og administrative styring og ledelse resultatene i skolen» (SØF-rapport nr. 06/19) viser at det er viktig at både lokalpolitikerne og kommunens sentrale administrasjon er engasjert i og etterspør skolenes resultater, inkludert skolemiljø og mobbing.

Rapporten viser også at kommuner som lykkes ikke er for detaljerte og tett på i sin styring av skolene, men støtter og hjelper skolene i utviklingen av god skoleledelse, profesjonsfellesskap og elevenes skolemiljø. Skolene vet hva som er forventet av dem og de vet at de har støtte hos både lokalpolitikere og kommuneadministrasjonen.

Tre viktige styringsverktøy

I boka omtales tre verktøy kommunene og fylkeskommunene har for å lede og styre skolene, inkludert i arbeidet med skolemiljø og mobbing.

  1. De kan bruke sine planer til å sette fellesskapende undervisning på dagsorden både i kommunestyret, på skolene, i skolenes brukermedvirkningsorganer (Elevråd, FAU, skolemiljøutvalg og annet). Både skolene og kommuneadministrasjonen bør reflektere over hvilken kunnskap kommunestyret/fylkestinget trenger om både fellesskapende undervisning og om skolene for å fylle sine fire roller når det lages kommunale planer. Et spørsmål i boka er; hva er en god kommunestyre-/fylkestingssak om mobbeforebygging?
  2. De er ansvarlig for at skolene har riktig og nødvendig kompetanse. Det er fort gjort å tenke formell kompetanse for tilsetting og undervisning, men det bør tenkes bredere, både i planer for etter- og videreutdanning og hva man skal se etter når skoleledere og lærere skal rekrutteres.
  3. Internkontrollen etterspør prosedyrer, rapportering og dokumentasjon og er kommunedirektørens ansvar. En forståelse av mobbing som sosiale prosesser på avveie og fellesskapende undervisning som mobbeforebygging, vil påvirke hva man trenger prosedyrer og rutiner for og for hva som skal rapporteres og dokumenteres.

Nye perspektiver på mobbing

Risikovurderingen må knyttes til ekskludering fra klassefellesskapet og undervisningen og de sosiale prosessene som fører til dette. Det samme gjelder aktivitetsplikten. Hvis mobbing skyldes et behov for tilhørighet og frykten for utestengelse fra klassefellesskapet, hva skal de som arbeider på skolen da følge med på? Hva skal undersøkes og hva skal det settes inn tiltak mot? Hvis fellesskapende undervisning er en nøkkel til å bygge trygge og gode skolemiljøer, så vil det også måtte være det viktigste tiltaket for å hindre mobbing.

Boka «Mobbeforbygging i et fellesskapsperspektiv» har som formål å bidra til diskusjon, nye ideer og ny praksis på mobbefeltet. Det betyr ikke at alle andre perspektiver forkastes, men at forfatterne ønsker å fremme en fellesskapsorientert tilnærming og gi eksempler på hvordan dette kan se ut i praksis, fra klasserommet til kommunestyresalen.

Boka er en invitasjon til samtaler og et ønske om enda flere stemmer inn i debatten om mobbeforebygging i skolen.