Det lokale kunnskapsgrunnlaget, styrker og svakheter

Kommunesektoren har ansvar for å skape gode lokalsamfunn til beste for innbyggerne. Dette ivaretas gjennom kommunenes roller som lokaldemokrati, samfunnsutvikler, myndighetsorgan, tjenesteyter og arbeidsgiver. Kommunene må sørge for et tjenesteapparat som samlet skal bidra til gode liv for mennesker i alle livsfaser og situasjoner. Et helhetlig og samordnet tjenestetilbud med kompetente ansatte er vesentlig for å lykkes med dette, også i tilbudene til barn og unge.

Kvalitetsvurdering og dialog

En rekke profesjoner og yrkesgrupper er avgjørende for at kommunesektoren kan lykkes med å legge til rette for god oppvekst og gode liv for sine innbyggere. Den lokale kunnskapen om barn og unge som kommunene og fylkeskommunene får gjennom sitt kvalitetsarbeid, utgjør det viktigste grunnlaget for å få et godt bilde av tilstanden i egen kommune. Den lokale kunnskapen kan for eksempel være tilbakemeldinger fra barn og unge, deres foreldre og medarbeidere i barnehager og skoler. I tillegg utgjør folkehelseprofilene som Folkehelseinstituttet utgir hvert år et viktig kunnskapsgrunnlag og som ivaretar en tverrsektoriell tilnærming. Lokale undersøkelser gjennom Ungdata gir også verdifull informasjon.

Kvalitetsvurderingssystemet for skole inneholder et kunnskapsgrunnlag og datamateriale som sammen med den lokale kunnskapen skal bidra til å gi kommunene og fylkeskommunene et utgangspunkt for å vurdere tilstanden for skole i egen kommune.. Utdanningsdirektoratet har utviklet verktøy som skoler og barnehager kan ta i bruk i kvalitetsarbeidet. Ståstedsanalysen er ment som en hjelp for barnehager og skoler til å bruke det store datamaterialet i kombinasjon med de ansattes vurderinger for å finne et ståsted og utgangspunkt for videre utvikling. Det er også utviklet en egen ståstedsanalyse for PPT.

Kvalitetsutviklingsutvalget har i sin delrapport NOU 2023:1 beskrevet både obligatoriske og frivillige deler av dagens system og pekt på spenninger, muligheter og utfordringer. Kvalitetsutviklingsutvalget har også undersøkt hva ulike aktører har behov for av informasjon og støtte for å kunne drive god kvalitetsvurdering og- utvikling. Kommunene viser til at de trenger mer kvalitativ informasjon enn de får gjennom dagens system, at de trenger sammenlignbar kvantitativ informasjon på et overordnet nivå, men også at de har behov for å kunne ha innsyn i skolenes resultater gjennom systemet for å kunne følge opp skolene i deres kvalitetsutviklingsarbeid. Skoleeierne sier også at de har behov for hjelp og støtte til å se resultater i sammenheng. Dette er noe som går igjen fra flere aktører. Det er behov for tid, kapasitet og kompetanse til å analysere og se informasjon fra ulike datakilder i sammenheng. Samarbeid, dialog og tillit mellom aktørene og innad i aktørgruppene blir løftet fram som helt avgjørende for å lykkes med kvalitetsutviklingsarbeidet.

Alle kommuner skal utarbeide tilstandsrapporter for skole og barnevern som skal drøftes i kommunestyret. Ny opplæringslov bruker ikke lenger begrepet tilstandsrapport, men viser til at kommunestyret og fylkestinget minst en gang i året skal få informasjon om elevenes læringsmiljø, læringsresultat og gjennomføring. Barnehagene og kulturskolene har ikke samme krav til tilstandsrapport, men likevel har mange kommuner valgt å innarbeide både barnehage og kulturskole i kommunenes eget kvalitetsarbeid i plan- og budsjettprosessen. Evalueringer som er gjort av kommunenes arbeid med tilstandsrapporten for skole, viser at prosessen med å utarbeide rapporten er vel så viktig som selve rapporten. Gjennom dialog og samhandling utvikler kommunens ulike aktører felles forståelse og kunnskap om styrker og svakheter i barnehager og skoler.

Som følge av at ny kommunelov av 2018 inneholder en mer omfattende regulering av internkontroll enn tidligere, er det gjort endringer i særlovene. Opplæringsloven har tidligere hatt et krav til forsvarlig system for vurdering av om kravene i opplæringsloven er oppfylt. Dette er erstattet med § 17-12 Skolefaglig kompetanse og kvalitetsutvikling i ny opplæringslov. Her omtales bl.a. kommunenes ansvar for å sørge for at skolene jevnlig vurderer i hvilken grad organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen medvirker til å nå målene for opplæringen.  

Kommunene bør også samle kvalitativ kunnskap om egne barn og unges hverdag slik at de bredere fortellingene om liv, mestring og utfordringer får oppmerksomhet. Dette er kunnskap som vanskelig kan samles i de store tellingene, men som likevel må med for å se utfordringsbildet..  

Internkontrollarbeidet skal tilpasses den enkelte virksomhet og baseres på risikovurderinger. For å lykkes med det arbeidet, er det viktig å snakke med barn og unge, samt medarbeidere, om hvilke risikoer og løsninger de ser. Dette krever et godt tverrfaglig samarbeid der alle jobber sammen mot felles mål. Samtidig må dette balanseres mot tidsbruk knyttet til rapportering og dokumentasjon.

Bruk av teknologi og data i kvalitetsarbeidet

Teknologien og bruken av den kan ha stor betydning for barn og unges lærings- og utviklingsvilkår. Data om barn og unges utvikling kan samles og presenteres teknologisk i nær samtid til rett person slik at tilpasset pedagogisk støtte tidlig kan settes inn på individ- og gruppenivå. De samme dataene kan til dels brukes til styring på overordnet nivå, men vil ofte kreve en forklarende dialog med profesjonen. Dette kan skape rom for å gripe inn i øyeblikket, forutse og forhindre uønsket utvikling. Tilpasset undervisning med støtte fra stordata om hva som virker, kan bidra til at den enkeltes behov blir ivaretatt og kan virke motiverende, men krever sterk grad av etisk bevissthet og kunnskap om personvern og informasjonssikkerhet.

I prosjektet «SkoleSec» har kommuner og fylkeskommuner gått sammen om å styrke arbeidet med personvern og informasjonssikkerhet knyttet til digitalt læringsmiljø. Målet er bedre ivaretakelse av personvern og informasjonssikkerhet. https://www.ks.no/fagomrader/digitalisering/felleslosninger/skolesec/  

Kvalitet, kompetanse og rekruttering

Som ansvarlig for barnehage, skole, skolefritidsordning og kulturskole og andre tjenester i laget rundt barnet bør kommunene se ressurser og kompetanse som del av en helhetlig kompetansestyring. Med utgangspunkt i et godt kunnskapsgrunnlag og forståelse av lokale behov, nasjonale forventninger og globale forhold, kan kommunene vurdere sine ressurser, kompetansebehov og organisering til det beste for barn og unges utvikling og læring.

Den lave søkningen til lærerutdanningene de senere årene gir grunn til bekymring . I noen deler av landet  har kommunene allerede rekrutteringsutfordringer,  men de fleste steder er det fortsatt god tilgang. Kkommunene har også varierende rekrutteingsbehov i andre deler av oppvekstsektoren. KS, kommuner og fylkeskommuner er opptatt av å gi barn og unge gode oppvekstvillkår på tvers av sektorer og tjenesteområder. Det krever tidlig, tverrfaglig og samordnet innsats. Derfor vil KS oppfordre til en helhetlig gjennomgang av ansvar og oppgaver i barnehage, skole og andre tjenester for barn og unge. Målet er å bygge et sterkere lag rundt elevene og å finne en god oppgavedeling mellom ulike yrkesgrupper, slik at alle får brukt sin kompetanse best mulig. Det er viktig at lærere får tid til å være lærere, mens andre yrkesgrupper ivaretar andre behov: Psykisk og fysisk helsehjelp, barnevern og annet.

KS vil også ta initiativ til et utvidet partsamarbeid om faglige utviklingsprosesser i skolen. Vi vil bidra til at tillitsvalgte skal involveres mer i arbeidet med å utvikle kvaliteten og arbeidsmiljøet i skoler, barnehager og andre tjenester for barn og unge.

Dette er noen tiltak KS vil prioritere framover for å styrke rekrutteringen til læreryrket:

• Styrke det desentraliserte utdanningstilbudet, og foreslå flere fleksible og arbeidsplassbaserte utdanningstilbud som er tilpasset voksne.
• Bidra til å redusere rapporteringskrav og administrativt arbeid både for lærere og skoleledere.
• Dele kunnskap om gode modeller for å redusere omfanget av ukvalifiserte ansatte.
• Bidra til å utvikle og dele kunnskap om gode verktøy for å begrense og stanse vold og trusler mot ansatte.
• Samarbeide med partene om gode modeller for mentorordninger og annet for å lette overgangen mellom utdanning og yrke, og om nye karriereveier i skolen.

Til refleksjon:  

• Hvordan utvikle og bruke et godt kunnskapsgrunnlag som bygger opp under en felles virkelighetsforståelse for folkevalgte, administrasjon, profesjonsgruppene, barn og unge og deres foreldre?
• Hvordan sikre at barn og unge, ansatte og ledere involveres i å identifisere utfordringer/ risikoer, samt finne tiltak som forebygger?
• Se etter mulige sammenhenger i vurdering av kvalitet og kompetansebehov.
• Hva er utfordringene og mulighetene i vår kommune?

Hvilket endringsbehov ser vi?

Kommunestyrer og fylkesting har tilgang til mye data om barn og unges læring, utvikling, trivsel og tilhørighet. Dette gir mulighet for kunnskap, men kunnskap er ikke nok. Hvordan aktivere kunnskapen, skape økt engasjement og fatte vedtak som bidrar til forbedringer til det beste for barn og unge? Lærere, barnehagelærere og alle andre i kommunene som jobber med barn og unge, vil ha mange tanker og meninger om dette. Gjennom dialog kan barn og unge få muligheter til å uttrykke sine behov. Andre kan også bidra med nye perspektiver. Alle bør få en stemme når framtidsbildet utforskes. Det kreves et helt lokalsamfunn for å gi barn og unge en god oppvekst!

Følgeevalueringen av ABSOLUTT utviklingsprogram 2022 peker på det viktige arbeidet som er gjort i deltakerkommunene med å etablere en felles forståelse av kunnskapsgrunnlaget knyttet til barn og ungers oppvekstvilkår:

Felles refleksjon og undring over et bredt kunnskapsgrunnlag satt sammen av tall og fakta fra mange tjenester og kilder har her skapt robuste utgangspunkt for videre arbeid. I samarbeid med KS koordinatorer lokalt har eksterne kompetansemiljø vært en viktig bidragsyter i prosessen knyttet til analyse og kunnskapsgrunnlag som utgangspunkt for fremtidsbildeskapning. Det faglige innholdet på fellessamlinger har bidratt til økt forståelse for ansvarsområder og mandat. Dette har blir ytterligere styrket gjennom det lokale mellomarbeidet som har tatt utgangspunkt i kommunenes egne planer og behov for endring og utvikling.                                                                             (Buland, Dons og Meidell 2022)