Heidi Langstrand

Heidi var godt voksen da hun tok utdanning. For henne har dette vært en fordel. For det første fordi hun ikke var helt sikker på hva hun ville utdanne seg til tidligere, og for det andre fordi hun opplevde at det var en fordel å ha jobbet en del da hun tok sykepleieutdanningen. Når hun lærte ny teori hadde hun erfaringer hun kunne koble denne teorien opp mot, og teorien ga på den måten mening. Før 2006 jobbet Heidi med mye forskjellig. Foruten hjelpepleier har hun blant annet vært avløser på gård, hun har jobbet med barn, vært innom en kylling-fabrikk og drevet med søm og tekstil. Denne mangesidige yrkeserfaringen er nyttig å ha med seg som sykepleier. Hun treffer all slags mennesker som har ulike yrkesbakgrunner. Kunnskap om litt av hvert gjør at kommunikasjonen mellom Heidi og brukerne flyter godt. De har alltid noe å snakke om, og hun føler at hun får god kontakt med dem.

Mine arbeidsoppgaver omfavner alt 

I hjemmesykepleien er brukerne fra 18 og oppover. Det er ulike funksjonsnedsettelser som er årsaken til at de har behov for hjemmetjeneste. Noen er psykisk utviklingshemmet, andre trenger hjelp til å administrere medisiner. Noen kan ha behov for hjelp til personlig hygiene og ernæring. Heidi utfører også mange tekniske sykepleieprosedyrer som håndtering av smertepumper, veneport og tekniske madrasser. Hennes arbeidsoppgaver omfavner svært mye. Heidi stor-trives som sykepleier. Hun synes arbeidet er givende og interessant, og hun gleder seg til å gå på jobb hver eneste dag. Alle dagene er helt ulike.

Under intervjuet lyser det en stolthet av Heidi. Hun forteller at hjemmesykepleien strekker seg meget langt for å etterkomme brukernes behov og ønsker. Målet er at brukerne skal få bo lengst mulig hjemme når det er det de vil. Det hender ofte at brukere blir sendt hjem fra sykehus med komplisert etterbehandling. Da må personalet ved hjemmesykepleien sette seg inn i nytt utstyr og nye prosedyrer. Det blir også mer og mer vanlig at døende personer ønsker å avslutte livet hjemmet. Da trår Heide og hennes kollegaer til med palliativ behandling, slik at man får sitt siste ønske oppfylt.

Det kan være dager som er veldig utfordrende, hvor det er travelt og kaotisk. Men på de aller fleste vaktene er det veldig artig. Man får brukt alle sine kvalifikasjoner. Heidi treffer mange nye brukere, men hun følger også de samme brukerne og får bli med dem på hele livsløpet. Slik får personalet i hjemmesykepleien en god oversikt over den enkelte brukers helsetilstand, og Heidi opplever at denne oversikten gir henne trygghet i jobben.

Man er egentlig aldri alene når man er på jobb

Man må være selvstendig for å jobbe i hjemmesykepleien, men man er ikke alene, slik noen tror. Personalet jobber som et team. Man har alltid noen sammen med seg på jobb, og hjelpen er aldri langt unna. De har kultur for at det er akseptabelt å be om hjelp. Personalet rullerer på rutene. Slik blir man aldri lei, og det blir enkelt å steppe inn og hjelpe en kollega, for alle kjenner til alle brukerne. Personalet møtes på morgenen for morgenrapport og alle møtes midt på dagen og har rapport og spiser lunsj sammen. Da har de også faglige diskusjoner. Personalet samarbeider også med fastlegene til pasientene og benytter legevakt hvis en situasjon er akutt.

Jeg elsker det når de sier oss opp: nei, nå vil jeg ikke ha besøk av dere mer, nå klarer jeg meg selv Heidi

Dette er en brukeruttalelse de har hørt flere ganger i den siste tiden i hjemmesykepleien. Slike uttalelser gjør kollegiet stolt. Hverdagsrehabiliteringen står sterkt i hjemmesykepleien. Å se brukere som har vært syke og som kommer seg tilbake til vanlig funksjonsnivå er givende og svært artig. «Noe av det beste med jobben er å følge brukerne og se deres positive utvikling» sier Heidi med et varmt smil.