Erfaringene hun fikk som assistent i hjemmetjenesten der endret alt.

Hvorfor ble du sykepleier?

Jeg flyttet til Kristiansand ett år før jeg startet på universitetet, og fikk meg jobb som assistent i Hjemmetjenesten i Kristiansand Kommune. Jeg opplevde dette som et spennende og variert yrke som også ga meg en mer givende hverdag. Muligheten til å jobbe såpass tett opp mot andre mennesker i alle livsfaser, fra nyfødte til den eldste generasjonen, hadde virkelig en stor betydning.

Hvor tok du utdanningen din?

Jeg tok en bachelor i sykepleie ved Universitetet i Kristiansand. Etter bachelor, som jeg fullførte i 2016, har jeg arbeidet i hjemmetjenesten. Jeg har i tillegg gjennomført et kurs på 10 studiepoeng i veiledningspedagogikk. Det gjør at jeg nå stiller med en større kompetanse i møte med studenter i praksis. Nå har jeg begynt på en master i avansert klinisk sykepleie med spesialisering i allmennsykepleie ved Lovisenberg Diakonale Høgskole i Oslo.

Har du hatt noen spesielle erfaringer fra studiene eller fra praksis?

Ja, helt klart. Som jeg nevnte har jeg erfaring fra hjemmesykepleien i Kristiansand kommune allerede før jeg startet sykepleieutdanningen og jeg jobbet der ved siden av studiene. Dette gjorde meg nok mer forberedt til både undervisningen og praksisutplasseringene. Jeg er også svært takknemlig for veilederne som støttet meg gjennom de mangfoldige praksiserfaringene og gjorde praksisen både interessant og givende. De beste opplevelsene har jeg nok hentet fra hjemmesykepleien. De erfaringene jeg hentet før, under og etter utdanningen har formet meg og sykepleier.

Kan du fortelle litt mer om karrièren din?

Jeg startet som sagt karrièren i Kristiansand kommunes hjemmetjeneste allerede før jeg startet på studiene og dette er hvor jeg har utviklet meg faglig og som person både før, under og etter studiene. Det har vært noen endringer i den profesjonelle hverdagen selvsagt. Jeg startet som assistent innen hjemmehjelp hvor jeg bisto brukere med blant annet rengjøring og assistanse til gjennomføring av daglige gjøremål. Etter hvert som jeg fikk mer erfaring og kompetansen økte, fikk jeg andre arbeidsoppgaver og større ansvar og etter en stund beveget jeg meg videre til hjemmepleie.

Arbeidsoppgavene som jeg har i dag er selvsagt noe annerledes enn de jeg startet med. Hverdagen min kan sies å være preget av variasjon og hver dag er unik og byr på nye oppgaver og utfordringer. Mye av arbeidet går til oppfølgning av brukere hjemme hvor jeg arbeider med stell, medisinoppfølging, og kontakt med andre involverte parter som fastlege, sykehus og ergoterapeuter. Brukerne varierer i både alder og behov, fra nyfødte til  eldre.

Til tross for stor grad av variasjon i arbeidsoppgavene er selve jobben sterkt preget av prosedyrer. Mange av behandlingene vi utfører hjemme hos brukere kan ofte anses å være svært avanserte. Dette stiller krav til sykepleierens evne til å observere og kartlegge selv de enkleste oppgavene og man tar aldri av seg sykepleierbrillene. Ved siden av arbeidet jeg gjør for brukerne så går også en del av jobben til veiledning av studenter i praksis, noe jeg synes er både gøy og givende.

Hva setter du pris på med jobben din?

Det er så mye. Jeg setter veldig stor pris på intimiteten til brukerne, og muligheten til å møte mennesker i alle typer livssituasjoner. Vi er heldige som får komme inn i hjemmet til menneskene vi jobber med, noe som jeg synes er veldig hyggelig. Det gjør en ydmyk å kunne utføre tjenestene på deres premisser, deres vilkår. Jeg setter også stor pris på medarbeiderne jeg deler hverdagen med, og vår felles ambisjon om å sammen gjøre en god innsats for å forbedre livene til andre.

Hvorfor vil du anbefale andre å jobbe som sykepleier?

Det er en utrolig fin jobb, spesielt i hjemmesykepleien her i Kristiansand kommune. Man lærer mye om seg selv som menneske gjennom relasjonene vi har til andre og da blir det veldig gøy å kunne jobbe såpass tett med menneskene vi møter. Jobben kan ofte være utfordrende og krevende, men man får så mye igjen for det også. Selv føler jeg å ha blitt mer kreativ mye på grunn av at vi ikke har de samme ressursene som man vil finne på et sykehus. Vi må måtte løse utfordringer med det vi har til rådighet. Nettopp dette aspektet av hjemmesykepleien er noe jeg har hatt veldig stor nytte av, siden det er i møte med slike utfordringer at kompetansen vokser mest. Det skader heller ikke at Kristiansand kommune har et særdeles positivt syn på fag og kompetanse, noe som sikrer at både jeg og mine kolleger får kunnskapen som trengs for å gjøre jobben med riktig grad av kvalitet og sikkerhet. Som sykepleier i hjemmesykepleien så får man mulighet til å bli en del av noens hverdag og gjøre en forskjell. Man følger brukere over lang tid, og noen ganger også gjennom ulike faser av livet. Det er en unik måte å jobbe på, og jeg liker det.