Landsstyret om fastlegeordningens framtid

Landsstyret i KS vil understreke at kommunene må ha tilstrekkelig handlingsrom for å sikre en god kommunehelsetjeneste i tråd med sitt sørge-for-ansvar. Kommunene har i stadig større grad fått flere oppgaver og større ansvar for å ivareta innbyggernes behov for helsetjenester. Kommunene må ha anledning til å organisere tjenesten etter lokale behov. Det er et paradoks at intensjonen til samhandlingsreformen var at mer skulle løses i kommunene og flere oppgaver skulle legges til fastlegene, men likevel har under 20 prosent av nye legestillinger i landet kommet i primærhelsetjenesten.

Landsstyret i KS ser med bekymring på finansieringen av fastlegeordningen. Dagens finansieringsordning er ikke lenger bærekraftig. Kommunene må i økende grad subsidiere ordningen, som ved innføringen var forutsatt å være fullfinansiert. Det siste året har sju av ti kommuner bidratt til fastlegeordningen med om lag 440 millioner kroner, en økning på over 10 prosent på ett år. Dersom ikke finansieringsordningen endres vil de aller fleste kommuner måtte subsidiere ordningen i framtiden. Landsstyret i KS forventer at staten gjennom arbeidet med handlingsplanen igjen sikrer en tilstrekkelig og likeverdig finansiering av fastlegeordningen i hele landet. 

Landsstyret i KS mener det er viktig at den kommende handlingsplanen om allmennlegetjenesten har et helhetlig perspektiv. Tiltakene i handlingsplanen må bidra til en fremtidig helsetjeneste av god kvalitet. Handlingsplanen må ta høyde for kommunenes samlede behov for legeressurser. Legetjenester på legevakt, sykehjem, helsestasjon, og øyeblikkelig hjelp døgnopphold er viktig i tillegg til arbeidet på fastlegekontorene. 

Landsstyret i KS forventer at fastlegeordningen innrettes med fleksible løsninger og tilstrekkelig finansiering som tilrettelegger for god gjennomføring i kommunene.