«Hold kjeft – dette må du tåle»

Er det sånn at den som stikker seg frem eller forfekter en sak må forvente reaksjoner? Ja, svarte deltakerne i debatten, men det går en grense mellom ytringer og trusler som må tas på alvor. 

Hvor mye skal man tåle? Hvor blir det av alle meningene i midten – de som ikke er ytterliggående? Hvor blir det av fakta når sensasjon og konflikt preger medieoppslagene? Hva skjer med demokratiet når barna blir straffet for foreldrenes politiske engasjement? Hvorfor blir noen nett-troll, og hva kan gjøres for å hindre at noen bruker ytringsfriheten sin på en slik måte at andres ytringsfrihet begrenses? På konferansen «Hold kjeft – dette må du tåle» ble mange sider av den offentlige debatten tatt opp.

Trusler mot familien

Klepp-ordfører Ane Mari Braut Nese, fylkessekretær i LO Eirin Sund, tidligere idrettspresident Tom Tvedt, daglig leder i Viking FK Eirik Henning og Tone Eva Ingebrigtsen fra «Team Ingebrigtsen» hadde ulike erfaringer med kommunikasjon som kan ramme den som stikker seg frem i offentligheten. Felles for dem var at de i stor grad unngår å lese kommentarfelt og velger å ikke ta til motmæle. Likevel hadde flere gode erfaringer med å kontakte netthetsere direkte og forklare hvordan det oppleves å motta slike meldinger. Mange av disse viste seg først og fremst å være frustrerte over egen livssituasjon og sinte på alle som oppleves som en del av makteliten eller som har fremtredende roller.  

Særlig oppmerksomhet fikk Klepp-ordføreren, som fortalte om trusler og hatefulle handlinger mot henne og familien i forbindelse med bompengedebatten. Det å stå i en slik situasjon over tid, hadde preget livet hennes og hvordan hun eksponerte seg, og hun hadde vært usikker på om hun var i livsfare.

Politimester i Sør-Vest politidistrikt Hans Vik, viste til arbeidet politiets nettpatrulje gjør for å forebygge og følge opp netthets. Han understreket at politiets ansvar er å håndtere trusler og straffbare handlinger, ikke meninger. Vik var også opptatt av at det offentliges språk ikke må skape avstand i samfunnskontakten og at flere stemmer må høres i det offentlige rommet – ikke bare de som roper høyest. Dette var også et av budskapene til Aftenbladets debattredaktør Solveig Grødem Sandelson, som oppfordret kommunene til å ta i bruk nye metoder og kanaler for å få innbyggerne i tale tidlig i saker som angår dem.

Både statsviter ved Universitetet i Stavanger, Svein Tuastad og regiondirektør i KS Vest, Helene Arholm var opptatt av å motvirke at politikerhets svekker lokaldemokratiet. De mente det var viktig å gi politikerne trygghet og gode verktøy for å håndtere slike situasjoner. KS har over tid satt politikerhets og bekymringen for rekruttering til lokalpolitikken på dagsorden, og vil etter valget følge opp med politikeropplæring som inneholder dette emnet.

4 av 10 har opplevd hets eller trusler

IPSOS presenterte på konferansen en rapport etter at de på oppdrag fra KS har undersøkt omfanget og konsekvensene av hat og trusler mot folkevalgte. Etter at 1700 folkevalgte i kommuner og fylkeskommuner er intervjuet, kommer det frem at 4 av 10 folkevalgte har opplevd å bli utsatt for hatefulle ytringer eller trusler. Dette har betydning for hvordan den enkelte politiker, men også gruppen politikere går inn i saker og eksponerer seg for offentligheten. Dersom hat og trusler hindrer rekrutteringen av nye politikere og har negativ innvirkning på politikernes opplevde ytringsfrihet, er det en utfordring for demokratiet. Som en del av oppdraget vil IPSOS utarbeide en tiltaksplan som kan bidra til en trygg og god dialog mellom politikere og innbyggere.

PDF: les hele undersøkelsen her.