Denne kronikken sto på trykk i Tidens krav, 13. november 2019.

Dette er bakteppet til den prosessen som skal gå frem til Kommunesektorens organisasjon, KS, sitt landsting. Etter kommunevalget i september har kommunestyrene valgt sine delegater til KS sitt fylkesmøte i Møre og Romsdal, som avholdes i Molde den 19. november. Fylkesmøtet skal velge et nytt fylkesstyre, i tillegg til delegater til KS sitt landsting, som avholdes i Oslo 11. februar.

I tillegg til valgene, blir også fylkesmøtet utfordret på å gi sine innspill på dokumentet «Mange bekker små», som skal gi grunnlag for prioriteringene de neste fire årene. Hovedstyret i KS har vedtatt at Kommunalpolitisk toppmøte og Landstinget 2020 skal løfte fram kommunenes og fylkeskommunenes samfunnsverdi. Arbeidet bygger på vedtatte mål og satsinger i kommunale/fylkeskommunale planer og strategier og FNs mål for bærekraftig utvikling mot 2030. Arbeidet skal vise det lokale og regionale demokratiets evne til å løse lokale og regionale, så vel som nasjonale og globale samfunnsutfordringer.

KS ønsker med dette dokumentet å gi fylkesmøtene grunnlag for innspill til den politiske behandlingen på Landstinget 2020 av viktige samfunnsmål for kommunesektoren og forventninger både til kommuner og fylkeskommuners innsats og til nasjonale myndigheters rammebetingelser. Målene vil ha et tidsperspektiv lenger enn valgperioden, men handlingene for å nå målene, både lokalt og nasjonalt, må gjennomføres i valgperioden.

Det er noen viktige satsingsområder som særlig har pekt seg ut i arbeidet frem mot møtene som nå avholdes landet rundt; klima- og miljøvennlige utvikling, attraktive steder og byer, god oppvekst og godt liv, mangfold og inkludering, konkurranse- og omstillingsdyktig næringsliv, og sist, men ikke minst deltakende innbyggere.

Disse utfordringene inviteres fylkesmøtene til å vurdere, og gi innspill på. Hvilke politikkområder er viktigst å prioritere? Og hva er den viktigste innsatsen kommuner og fylkeskommuner kan bidra med?

Det er nok av utfordringer og ta av i Møre og Romsdal. Som kystfylke merker vi tidlig klimaendringene, og må tilpasse oss disse. I tillegg vil vi gjerne bidra til å stoppe de menneskeskapte klimaendringene. Møre og Romsdal fylkeskommune har definert seg som det første bærekraftfylket i landet. Det vil ikke gi resultater uten full oppslutning fra kommuner, næringsliv, organisasjoner og befolkning.

Skal vi opprettholde bosettingen, og aller helst vokse, vil attraktive steder og byer med gode oppvekstforhold være avgjørende. Det skjer mye spennende i samarbeidet mellom de tre byene, blant annet innenfor smartby-konseptet, der nye Ålesund har gått foran og har blitt tatt opp i FN sitt Smart City program.

Alt dette forutsetter at det som gjøres av stort og smått i hver enkelt kommune over tid drar i samme retning. Det er ikke bare Gro og Blekkulf som er opptatt av dette. Folkevalgte over hele landet tar nå tak, og peker ut retning og ambisjonsnivå for valgperioden vi nå er inne i. Når mange bekker små samler seg, blir det en stor å. Og det er nok nødvendig!