Innlegg av:

Wenche Solheim, leder Kommunedirektør-utvalget (KDU) i Møre og Romsdal, rådmann i Ørsta kommune
Odd Helge Gangstad, styreleder KS Møre og Romsdal, varaordfører i Molde kommune
Gunnar Bendixen, regiondirektør KS Møre og Romsdal

For at kommunene skal kunne levere tjenestene innbyggerne forventer, og samtidig bidra med oppdrag for lokalt næringsliv, er det nå avgjørende at det etableres størst mulig sikkerhet for disse inntektene.

På samme måte som både næringsliv og privatpersoner nå får hjelp gjennom statlige krisepakker, er kommunene avhengig av det samme. Det er nylig bevilget 3,75 milliarder til kommunene som blant annet skal kompensere for svikt i skatteinntektene. Dette er på langt nær nok. Hustadvika kommune kan tjene som et eksempel, der beregningene pr 27. mars tilsier et «koronatap» på mellom 30 og 40 millioner, mens deres andel av den første krisepakken er på knapt 10 millioner kroner. Stortinget har lovet at kommunene skal få kompensert for virkningen av inntektsbortfall (skatt) og økte utgifter som følge av Koronapandemien. Det er derfor god grunn til å vente ytterligere kompensasjon i Revidert nasjonalbudsjett i mai.

Det er avgjørende viktig at kommunen er nøye med å vurdere de kravene og forventningene som nå presenteres fra lokalt næringsliv og innbyggere. De som har betalingsproblemer blir møtt med forståelse og hjelp i form av utsettelser og andre hjelpetiltak. Men er det snakk om lettelser og avståelser av for eksempel eiendomsskatt og avgifter, vil dette bare føre til at kommunene må redusere sine tjenester, og samtidig i mindre grad kunne sysselsette lokalt næringsliv med oppdrag. Altså en ond sirkel ingen vil være tjent med.

De kommunene som kan ha ønske om å iverksette tiltak for å støtte lokalt næringsliv i forbindelse med korona-utbruddet må dessuten være klar over at EØS-avtalens vilkår om slik støtte må følges, noe Nærings- og fiskeridepartementet nylig har informert om på sin nettside.

Et mer aktivt svar på virkningen av koronakrisen lokalt vil være å iverksette «gryteklare» prosjekter som raskt kan gi oppdrag og sysselsetting til lokalt næringsliv. Dette jobber nå KS intenst med og det er varslet at det vil komme en pakke minst på nivå med det vi så under finanskrisen i 2008/2009. KS Møre og Romsdal har allerede gjennomført en kartlegging som viser at de fleste kommunene i fylket har slike prosjekter klare, og kan være i gang så snart finansiering er på plass. Dette vil komme i tillegg til de prosjektene som allerede er finansiert gjennom budsjettvedtakene sist høst.

Så er det selvsagt opp til hver enkelt kommune hvordan de lokale tiltakene skal innrettes. Men der man velger å redusere sine inntekter, enten det gjelder eiendomsskatt eller avgifter, vil neppe Staten være med å kompensere for disse i etterkant.

Vi håper lokalt næringsliv og deres organisasjoner vil være med å støtte denne linjen. Selv i de minste kommunene vil kommuneorganisasjonen ofte være den største lokale bedriften, og dermed også avgjørende for hvordan lokalsamfunnet kommer seg gjennom krisen vi nå står i.