Sammen for fergene

Folk langs hele kysten opplever til dels dramatisk vekst i fergeprisene. Det må vi gjøre noe med. Derfor går vi sammen for å få på plass en bedre fergefinansiering.

- Fergeopprøret vi ser nå handler om helt andre summer enn det var snakk om under bompengeoppgjøret i fjor. Nå kan en vanlig familie, som er avhengig av ferge i hverdagen, betale mer for ferga enn de gjør for huslånet, påpeker Tove-Lise Torve, fylkesordfører i Møre og Romsdal.

Det er ikke lenger mulig for kystfylkene å opprettholde et godt fergetilbud til rett pris uten at regjeringen og Stortinget bidrar med mer penger. Fergefylkene tar en stor andel av forpliktelsene. Midlene som fylkene får overført fra staten til fergedrift dekker ikke dagens kostnadsnivå. Fergene er avgjørende trafikkårer langs hele kysten, på linje med hovedveiene i andre deler av landet. Fylkeskommunene får i hovedsak sine inntekter gjennom skatter og overføringer fra staten. Fylkesordførerne og KS er enige om at kostnadene ikke kan veltes over på innbyggerne i det omfanget vi nå ser.

- Vi har så langt ikke turt å sette i gang omstillingen til utslippsfrie ferger, for vi kan ikke ta sjansen på å belaste innbyggerne med merkostnadene vi vet kan komme, sier Bjørn Inge Mo, fylkesrådsleder i Troms og Finnmark.

Overgangen til null- og lavutslippsferger øker behovet for bedre finansieringsordninger. Skal vi få til dette, må de statlige overføringene holde tritt med de reelle kostnadene. Uten dekning av de store merkostnadene, vil folk måtte flytte, næringslivet lide, og det grønne skiftet i ferge- og hurtigbåttrafikken stoppe opp.

- I Vestland fylke har vi 17 fergesamband som er 100 prosent utslippsfrie. Med omstillingen vi har gjort i fylket allerede, har vi også fått verdensledende virksomheter innen ny batteriteknologi, sier fylkesordfører Jon Askeland.

Tomas Nordvoll, fylkesrådsleder i Nordland, oppgir at billettinntektene bare dekker en fjerdedel av kostnadene i dag. Finansieringen skaper nå stor usikkerhet knyttet til anbudsrundene på nye ferger som etter planen skal ut i år og neste år.

- Vi ønsker at fylkene fortsatt skal spille en viktig rolle i det grønne skiftet, men de klarer det ikke alene, understreker styreleder i KS, Gunn Marit Helgesen.

Dette er de fire fylkeskommunene og KS er enige om:

• Vi vil invitere statsminister Erna Solberg og regjeringen med på en dialog for å løse denne utfordringen. Vi vil jobbe sammen mot regjering og storting for en bedre finansiering av fergetilbudet. Fylkeskommunene tar sitt ansvar, men klarer det ikke alene. Vi kan ikke risikere at investeringene og kostnadene til det grønne skiftet må betales av elever i videregående opplæring.
• Vi vil synliggjøre underfinansieringen av fergedriften. KS har tidligere dokumentert at merkostnadene ved å erstatte fossilferger med elferger for allerede vedtatte prosjekter er fem ganger høyere enn hva regjeringen har hevdet - 500 millioner kroner årlig, ikke 100 millioner.
• Vi vil derfor arrangere en nasjonal fergekonferanse i løpet av våren.
• Vi vil arbeide for å koordinere felles uttalelser for eksempel gjennom formelle høringsprosesser og i uttalelser gjennom KS.
• Vi vil ta initiativ til et sterkere faglig samarbeid på tvers av fergefylkene.