En krevende budsjettsituasjon i kommuner og fylkeskommuner, var hovedbudskapet fra KS i det bilaterale konsultasjonsmøtet med finansministeren fredag. 

Etter flere år med merskattevekst, høyt netto driftsresultat og oppbygging av disposisjonsfond er det lett å tenke at den økonomiske situasjonen er svært god i kommunesektoren. Kommuneøkonomien i 2023 er imidlertid betydelig strammere enn i 2021 og 2022. Dette skyldes blant annet sterk prisvekst og økte renter. Mange kommuner opplever at driftsnivået nå er for høyt i forhold til inntektene. 

- Høyt kostnadsnivå fører til mange krevende budsjettprosesser rundt om i kommune-Norge akkurat nå.  Nesten hele kommunesektorens inntektsvekst i 2024 vil gå til å øke tjenestetilbudet i takt med de demografiske endringene, og til å dekke økte pensjonskostnader. Det er viktig for KS at det gis en realistisk beskrivelse av den økonomiske situasjonen, både for sektoren samlet og for enkeltkommuner, sier Helgesen.

Også pleie og omsorgsutgiftene øker noe mer enn det kostnadsveksten og demografikostnadene kan forklare.

Vann og avløp 

Vann- og avløpsgebyrene har økt mye de siste årene, og økningen fortsetter i 2024.  

Nye krav gjennom revidert avløpsdirektiv fra EU, kombinert med etterslep på vedlikehold, vil medføre betydelig økning av vann- og avløpsgebyrene for husholdningene de neste årene.  

- Vi kan ikke iverksette direktivet slik det foreligger nå, og kun dytte avgiftene over på forbrukerne. Det vil ikke være bærekraftig, sier Helgesen.

Innspill fra norske interessenter, inkludert kommunesektoren, til EU-kommisjonen om avløpsdirektivet er så langt tatt lite hensyn til. Konsekvensene av dette kan være at små tettsteder langs kysten vil kunne måtte mangedoble avløpsgebyrene sine uten at det er noen reell miljøgevinst. Dette vil ramme innbyggere og næringsliv ved at de får høyere gebyrer.

KS mener at utvikling og innovasjon på VA-området, tilpasset forventede klimaendringer og nytt avløpsdirektiv, må løses i samarbeid mellom staten og kommunesektoren, og i samspill med private aktører.

- Når det gjelder oppfølgingen av avløpsdirektivet overfor EU, bør vi også vurdere om vi har felles interesser med våre nordiske naboer. KS samarbeider gjerne om oppfølgingen av avløpsdirektivet sammen med staten, sier Helgesen.