Publisert: 18.02.2021

Stortingsflertallet har også bedt Regjeringen om å se på kapasitet og behov for disse tilbudene og utskrivingspraksis i spesialisthelsetjenesten, kommer det frem i intervjuet Stortingsrepresentantene har gjort med TV2.no.

- Kommunene har lenge pekt på at antall døgnplasser i psykisk helsevern går ned, og KS har bedt Stortinget og regjeringen om at antallet døgnplasser blir økt, senest i høringen til stortingsmeldingen om kvalitet og pasientsikkerhet, sier styreleder i KS, Bjørn Arild Gram.

Trenger fleksibelt tilbud

Antallet døgnplasser i psykiatrien er redusert over tid. Flere pasienter forventes nå å få dekket behovet for helse- og omsorgstjenester i kommunene enn tidligere. Kommunene opplever ofte å ha hovedansvaret for svært syke pasienter med sikkerhetsrisiko.

- Vi ønsker selvfølgelig ikke at noen skal være henvist til varig opphold i institusjon. Mange kommuner mener imidlertid selv de mangler kompetanse for å håndtere dette. Det er en uholdbar situasjon, både for pasientene og for kommunene. Derfor er det veldig positivt at Stortinget nå har samlet seg om dette forslaget - det trenger kommunesektoren, sier Gram.

Han mener likevel forslaget ikke er nok:
- Sykehusene og kommunene må etablere og videreutvikle gode samarbeidsløsninger, slik at vi i fellesskap kan følge opp noen av de mest sårbare over tid, sier Gram.

Fakta

  • Forhøyet voldsrisiko kan knyttes til en liten gruppe brukere med alvorlig psykisk lidelse eller alvorlige personlighetsforstyrrelser, og rus forhøyer risikoen.
  • Pasienter med sammensatte psykiske lidelser har generelt et behov for fleksible og tilpassede tilbud, kontinuitet og forutsigbarhet, stabile boforhold og samtidige oppfølgings- og behandlingstilbud.
  • Mange går inn og ut av spesialisthelsetjenesten og har ofte korte opphold og tilbud der. Det gjør at vanlig samhandlingsavtaler som virkemiddel for denne pasientgruppen ikke funger. Det betyr også at ansvaret for pasientgruppen ikke nødvendigvis bør ligge i kommunesektoren.