Uke 34: Svak produksjonsutvikling, men liten økning i arbeidsledigheten

Nasjonalregnskapet viser svak utvikling i fastlands-økonomien

Fastlands-BNP var uendret fra mai til juni, og falt litt dersom vi tar bort verdiskapingen i kraft og tradisjonelt fiske som ikke kan sies å reflektere konjunkturutviklingen. Fjoråret var lenge preget av gjeninnhenting etter pandemien, men vekstratene ble gradvis mindre. Fra oktober i fjor til juni i år har fastlands-BNP, fratrukket tradisjonelt fiske og kraft, steget med bare 0,2 prosent regnet som årlig rate. Nivået i juni var det samme som i januar.

Regnet fra rett før pandemien i februar 2020 har den gjennomsnittlige årlige veksten i fastlands-BNP kun vært 1,4 prosent. Det er lavere enn det SSB og Finansdepartementet har lagt til grunn som den langsiktige veksten. Basert på dette var konjunktursituasjonen i juni i år, målt med BNP, svakere enn rett før pandemien, og den gang var økonomien nær konjunkturmessig balanse.

I juni gikk aktiviteten i industrien litt ned, mens annen vareproduksjon økte. Produksjonen i privat tjenesteyting var uendret, mens den falt litt i offentlig forvaltning.

Liten økning i sysselsettingen, svak produktivitetsvekst

Sysselsettingstall fra nasjonalregnskapet kommer bare med kvartalsfrekvens. Antall sysselsatte økte med 0,1 prosent fra 1. til 2. kvartal i år, mens timeverkene økte med 0,2 prosent. Sammenliknet med samme kvartal i fjor var det 1,6 prosent flere sysselsatte.

Produktiviteten i markedsrettet virksomhet i fastlandet har falt både i 1. og 2. kvartal, mens den økte med beskjedne 0,2 prosent fra 2. kvartal i fjor til 2. kvartal i år.    

Svak konsumvekst

Privat konsum falt 0,5 prosent i juni og var da 0,6 prosent lavere enn gjennomsnittet for 2023. Konsumet i juni var bare 1,8 prosent høyere enn rett før pandemien (0,5 prosent som gjennomsnitt per år). Til sammenlikning har befolkningen i dette tidsrommet økt med 2,7 prosent. Offentlig konsum var uendret fra mai til juni og har med det som årlig gjennomsnitt vokst med 1,8 prosent siden februar 2020.  

Blandet investeringsbilde – økning i fastlands-næringene

De samlede investeringene har økt litt gjennom de fire siste månedene, etter nedgang i starten av året. Investeringsnivået første halvår i år var litt lavere sammenliknet med andre halvår i fjor. Det var særlig boliginvesteringene, men også offentlige investeringer, som har gått ned. Oljeinvesteringene var derimot litt høyere og investeringene i markedsrettet virksomhet i Fastlands-Norge var,6 prosent høyere enn i andre halvår i fjor.

Sammenliknet med nivået rett før pandemien var de samlede investeringene i juni 2 prosent lavere. Oljeinvesteringene var 10 prosent lavere, boliginvesteringene 9 prosent lavere, mens investeringene i fastlandsnæringene etter en 10 prosents økning i juni var 21 prosent høyere. Offentlige investeringer har svingt mye i det siste og gikk kraftig ned i juni. De var da 6 prosent lavere enn rett før pandemien. I mai var de derimot 8 prosent høyere.

Dempede svingninger i eksporten

Etter store svingninger i eksporten av tjenester og tradisjonelle varer i starten av året, har det vært nær 0-vekst i mai og juni. Det var en tendens til økning gjennom fjoråret og undret eksport fra juni og ut dette året vil gi en vekst i årsgjennomsnittet for eksport utenom olje og gass på nærmere 5 prosent. 

Svak tendens til økt AKU-ledighet

SSBs arbeidskraftsundersøkelse (AKU) for juli viser en ledighetsrate på 3,5 prosent, opp fra henholdsvis 3,1 og 3,4 prosent i mai og juni. Ledigheten i juli var 0,3 prosent lavere enn gjennomsnittet fra 2006 og fram til februar 2020. Ut fra arbeidsledighetstallene fremstår norsk økonomi å være i en forsiktig konjunkturnedgang, samtidig som den fortsatt er i en moderat høykonjunktur.

Det ser ut til å ha vært en svak tendens til økt arbeidsledighet etter sommeren i fjor, men det er store og tilfeldige svingninger rundt denne trenden. SSB oppgir at trenden har vært 3,4 prosent siden november i fjor, opp fra 3,1 prosent i mai 2022.

Arbeidsstyrken gikk opp med 0,1 prosent i juli, mens antall sysselsatte var uendret og antall timeverk gikk ned 0,1 prosent. Trendtallene viser at arbeidsstyrken var 1,4 prosent høyere enn i juli i fjor, mens sysselsettingen var 1,2 prosent høyere og timeverkene bare 0,2 prosent høyere. På 12-måneder gikk dermed gjennomsnittlig faktisk arbeidstid ned med 1,0 prosent. Det kan skyldes økt sykefravær, flere permisjoner, flere deltidsansatte eller kortere arbeidstid.

Antall ikke-bosatte sysselsatte, som ikke er inkludert i AKUs sysselsettingstall, økte litt fra mai til juni og ser ut til å ha økt litt videre i juli (tallene er ikke sesongjustert). Økningen har imidlertid vært litt mindre enn det som var vanlig før pandemien.

I de fire siste månedene har det vært færre ikke-bosatte sysselsatte sammenliknet med samme måned i 2019 og avvikene har økt så langt gjennom året. Det var imidlertid en trendmessig økning i antall ikke-bosatte sysselsatt fram til pandemien, og nivået på denne type arbeidsinnvandring er dermed fremdeles klart lavere enn det den ville vært med en forlengelse av denne trenden. I juli ser avstanden til trenden ut til å ha vært 36.000. Det tilsvarer 1,2 prosent av arbeidsstyrken. At antall ikke-bosatte sysselsatte ikke er tilbake på trenden fra før pandemien, kan dermed isolert sett sies å bidra til å senke arbeidsledigheten med 1,2 prosentpoeng.

Befolkningsveksten går ned

Befolkningen økte med 0,18 prosent gjennom 2. kvartal, og var ved utgangen av juni på 5.514.000 personer. Veksten ble halvert sammenliknet med 2. kvartal i fjor og var marginalt lavere enn gjennomsnittet for 2. kvartal siste fem år før pandemien.

Høy vekst i foregående tre kvartaler medførte at befolkningen økte med 1,1 prosent eller 58.500 personer gjennom det siste året. Bortsett fra i de tre foregående kvartaler, må man tilbake til 2014 for å finne en høyere vekst på 12-månedersbasis. 90 prosent av veksten stammer fra nettoinnvandring. Målt på 12-månedersbasis har nettoinnvandringen aldri vært høyere enn i de fire siste kvartaler, men den er nå på vei ned. Nettoinnvandringen i 2. kvartal alene, ligger litt lavere enn gjennomsnittet av 2. kvartalstallene siste ti år før pandemien. Innvandringen i 2. kvartal var vesentlig lavere enn i 2. kvartal i fjor, mens utvandringen var høyere. Både inn- og utvandring var imidlertid historisk høy.   

Antall fødte i 2. kvartal økte med 2,9 prosent fra i fjor til i år, og antall døde falt med 5,5 prosent. Fødselsoverskuddet gikk opp med 1000 personer. Dette er et omslag fra foregående halvannet år hvor fødselsoverskuddet var lavere enn i samme kvartal året før.

Gjeldsveksten faller markert

Den samlede innenlandske gjeldsveksten, målt på 12-månedersbasis, falt fra juni til juli og har stort sett falt så langt i år. Dette er et tegn på en svak etterspørselsutvikling. I juli var det riktignok bare i kommunene at gjeldsveksten gikk ned, men sesongjusterte tall viser lav gjeldsvekst for alle grupper.

Gjeldsveksten i kommunesektoren var lenge på vei opp gjennom det siste året, men dette kan ha stoppet opp etter kraftig oppbremsing i de to siste månedene. 12-månedersveksten gikk ned fra 6,2 prosent i mai, via 5,3 prosent i juni til 4,8 prosent i juli. Sesongjusterte tall viser en vekst på 3,5 prosent igjennom de fire siste månedene regnet som årlig rate. 

Gjeldsveksten til husholdningene lå uendret på 3,7 prosent, noe som er de laveste vekstratene målt på 2000-tallet. Husholdningenes gjeldsvekst har falt gjennom de siste to årene. Sesongjusterte tall viser en vekst på 3,0 prosent igjennom de fire siste månedene regnet som årlig rate. Gjeldsveksten er altså vesentlig lavere enn inflasjonen (realgjelda faller) og innebærer ganske sikkert at gjeldsgraden (gjeld delt på inntekt) går ned.

Gjeldsveksten i bedriftene har gått markert ned etter en topp i februar, og nådde 5,2 prosent i juni. Gjeldsveksten holdt seg uendret i juli. Sesongjusterte tall viser at det nominelle gjeldsnivået har falt i de to siste månedene.

Fyllingsgrad

For Norge som helhet var fyllingsgraden i vannmagasinene i uke 33 0,1 prosentpoeng høyere enn median-fyllingsgraden siste 20 år. I Sør-Norge ligger fyllingsgraden på medianen, mens den ligger langt over på Østlandet og klart over på Vestlandet. I Midt- og Nord-Norge lå fyllingsgraden en del under medianen.

Med en god del regn også inneværende uke, vil trolig fyllingssituasjonen bedres ytterligere. Dette trekker i retning av langt mer moderate elektrisitetspriser enn i fjor. På grunn av strømstøtten til husholdningene er dette av større betydning for kommunesektoren og næringslivet, enn for husholdningene.

Nye prognoser fra DNB

DNBs nye prognoser omtales som «en myk landing». For 2023 avviker de relativt lite fra prognosene til SSB og Norges Bank som kom før sommeren. DNB anslår KPI-veksten til 5,8 prosent og årslønnsveksten til 5,5 prosent. Dette er litt høyere vekstrater enn SSB og litt lavere prisvekst enn Norges Bank. DNB regner med at arbeidsledigheten stiger klart gjennom høsten, slik at årsgjennomsnittet i AKU-ledigheten blir 3,7 prosent og NAVs registrerte for helt ledige 1,9 prosent. Dette er de samme tallene som henholdsvis SSB for AKU og Norges Bank for NAV. DNB legger til grunn at styringsrenta settes opp med 0,25 prosentpoeng i september i tråd med Norges Banks anslag, og topper da ut på 4,25 prosent. De regner med at rentene blir satt litt ned fra slutten av 2024.

For 2024 tror DNB på en høyere arbeidsledighet enn SSB og Norge Bank. DNB regner med at den registrerte ledigheten hos NAV kommer opp i 2,5 prosent og AKU-ledigheten i 3,9 prosent.

En markert forskjell er at DNB venter at krona vil svekkes med 2 prosent gjennom de kommende 12 måneder, mens SSB alltid legger til grunn uendrede valutakurser fra «dagens nivå». Norges Bank la derimot til grunn en styrking på 2-3 prosent til 2024-5. Lønns- og prisvekstanslagene for 2024 på henholdsvis 5,2 og 4,4 prosent, er vesentlig høyere enn SSB og Norges Bank. Noe av avviket kan forklares av DNBs forventning om svakere krone.

Små endringer i oljepris, krone og oljefond

Oljeprisen har gått litt ned i løpet av uka og var fredag 83 dollar per fat. Kronekursen har endret seg svært lite gjennom uka og var fredag importveid 0,2 prosent sterkere enn forrige fredag. Kroneverdien av fondet har økt litt i løpet av uka og var fredag 15.100 mrd. kroner, 150 mrd. større enn for en uke siden. Det er 2.700 mrd. kroner mer enn ved nyttår.